Skolesøknad er sendt!

Nå har jeg sendt skolesøknad for neste høst. Spennende! De som kjenner meg (og hvis noen har fulgt bloggen) har nok fått med seg at jeg har måtte gi opp å ta videregående som privatist. Hendene og armene mine er såpass skadet at jeg ikke kan ta sjansen på å basere hele karakteren min på eksamener. Jeg er blitt helt avhengig av muligheten til å få tilrettelagt undervisning og standpunktkarakter. Det har vært veldig vanskelig å innse dette. Selvfølgelig har det føltes som et nederlag, siden jeg har gått så inn for å klare meg som privatist. Trøsten er at jeg har faktisk fått OK resultater på de fagene jeg har tatt, til og med en 6'er. For en skolelei drop- out med en noe komplisert historie på VGS er ikke dette så dårlig! :-)

Skolen jeg har søkt på er Bybroen VGS i Trondheim. Dette er en privat videregående skole, men kommer jeg inn kan jeg søke om støtte fra Lånekassa. Jeg har vært på et møte med en rådgiver derfra og fått en kort omvisning på skolen. Den virker kjempeflott, så jeg håper virkelig jeg kommer inn! Skolen er opptatt av å ha elevenes behov i fokus, og skal visstnok være veldig gode på tilrettelegging for hver enkelte elev. I tillegg er det elever i mange forskjellige aldersgrupper, og jeg kan havne i klasse med folk fra 18 til noen og tjue år. Noe av det beste er at jeg ikke blir den eneste eleven som er noen år eldre enn det som er vanlig i 3. klasse, jeg vil ikke være den eneste som har slutta på skolen ved et tidspunkt og ikke den eneste som har mistrives på VGS.

"Skolens sterke innslag av voksne, motiverte elever er også en viktig inspirasjonskilde for våre mange unge elever til å gjøre en ekstra innsats. Lærerne ved Bybroen videregående skole gleder seg til å gjøre en god jobb for deg og sammen med deg. Vi har tid til deg."

Høres det ikke flott ut?

Skaffe læremidler

Som privatist, eller elev, skal du jobbe mot å nå kompetansemålene i læreplanen. Kunnskapen kan du få ved å lese, lytte eller få diverse andre sanseopplevelser. Det finnes ingen krav om at du skal lese lærebøker i faget, men slike bøker er likevel svært praktiske. Her har erfarne lærere tolket kompetansemålene for deg, og du får den vesentlige informasjonen samlet mellom to permer. Som privatist har du ingen rett på gratis skolebøker, men du kan likevel spørre ditt lokale skolebibliotek. Noen låner ut bøker og andre vil helst ha bøkene i hyllene, så du må ha litt flaks. Alternativet kan være å låne vanlige fagbøker fra folkebiblioteket. Dette fungerer helt fint hvis du forstår kompetansemålene i læreplanen slik at du fokuserer på det som er eksamensrelevant.

Hvis du ikke får låne lærebøker, kan du kjøpe dem brukt. Nettstedet ibok.no er perfekt for å finne brukte lærebøker og så selge dem senere. Du kan selvsagt kjøpe nye og ubrukte bøker hos bokhandleren, men dette er atskillig dyrere.

Selv om du får tak i lærebok, så kan du ha glede av andre kilder til kunnskap. Internett inneholder mye informasjon. Her er utfordringen å vite hvilke sider man kan stole på. Husk at hvem som helst kan skrive en Wikipedia-artikkel! Heldigvis så finnes det kvalitetssikrede nettsteder, slik som ndla.no. Forkortelsen ndla står for Nasjonal digital læringsarena, og siden er laget spesielt for den videregående skole. Dette nettstedet er i stadig utvikling, så det du savner nå, finner du kanskje senere en gang.

Lesing kan bli kjedelig i lengden, og derfor er det smart å oppsøke andre læringsopplevelser. Du kan lytte til dine besteforeldres fortellinger om "gamle dager", eller du kan være tilskuer under en gudtjeneste eller en rettsak. Hvis du tar realfag som fysikk, kjemi eller biologi, bør du utføre eksperimenter. Tar du derimot programfag innen samfunnsfag, kan du oppsøke diverse politiske (ungdoms)organisasjoner. Der treffer du ofte personer som blir svært glad når noen vil lytte til deres meninger. Verden er altså full av muligheter. Du må bare være litt kreativ for å oppdage dem.

Mariona i avisen

Privatistbloggen har fått en ny skribent. Hun heter Mariona, og i dag er hun i Østlandets Blad.

Mariona (19) blir nektet gratis skolebøker som privatist

Det blir spennende å se hvilke reaksjoner som kommer etter denne avisartikkelen. Jeg håper selvsagt at det vil komme nye retningslinjer fra øvre hold i fylkeskommunen. For at det skal skje, tror jeg politikerne må klare å skille mellom privatister med og uten rett til videregående opplæring.

"Videregående passer ikke for alle"

Idag var det en overkrift på Aftenposten Meninger som dro oppmerksomheten min. "Videregående passer ikke for alle. Å slutte på videregående er den smarteste beslutningen jeg har tatt", skriver Rannveig Skjerve. Hun er ikke privatist, men jeg synes det er interessant hver gang noen tør å si rett ut at VGS ikke er for alle og at du ikke nødvendigvis er en "taper" om du slutter på skolen. Jeg er veldig for å skaffe seg studiekompetanse, men Rannveig Skjerve skriver om hvordan du kan jobbe en stund og allikevel ta en utdanning senere i livet.

"Det finnes alternative måter å få en studiekompetanse på, det finnes alternativer til å ta en utdanning i det hele tatt. Liver er ikke over fordi om man skulle ende opp som videregående- dropout".

Les hele innlegget på Aftenposten Meninger her.

Bibliotekarenes dårlige dag

Det er en dårlig idé å være privatist hvis du ikke har en bugnende bankkonto. Det er en dårlig idé å være privatist hvis du bor alene, ikke har rike foreldre eller en meget overbetalt jobb.

Jeg bor alene med to gamle katter og har fem hundre kroner godt gjemt i banken, ingen rike slektninger jeg kan ringe og ingen overbetalt jobb. Ingen jobb i det hele tatt, faktisk. Upassende nok vil jeg likevel bli ferdig med videregående i mitt eget tempo og på min egen måte. Det er mye bortkastet dødtid i skolen jeg kan klare meg utmerket uten. Jeg er i stand til å lese meg opp på egenhånd til eksamener og gjøre det bra denne ene gangen jeg må møte opp, og ser derfor ingen grunn til å møte opp alle andre dager også.  

Det er nærliggende å tro at det går en rett linje mellom punkt én – min lyst til å gjøre ferdig videregående – til punkt to – Norges behov for utdannede ungdommer – men skolene virker ikke så sterkt drevet av rasjonelle tankerekker. Det er overraskende mange stengte dører å slå seg mot. Alle privatister vet at de har det fulle økonomiske ansvaret. Ok, greit nok, jeg prøver likevel. Men, kan jeg låne en bok? Dere har sikkert noen til overs, og det vil koste meg flerfoldige tusenlapper for bøker jeg trenger i tre måneder.  

– Nei. Og nei, og nei på neste skole også.

Biblioteket er mer hjelpsomt.  – Selvsagt skal du få låne bøker! Men vi kjøper ikke inn skolebøker selv, vi låner direkte fra videregående skoler. Du burde vite at det ikke er så stor sjanse for å forlenge lånet, mot eksamenstid trekker de ofte bøkene tilbake. Javel? Det var … upraktisk.

Det er klare fordeler med å være privatist for de som er i stand til å disponere sin egen tid på en noenlunde fornuftig måte, for de som har hastverk med å bli ferdig og for de som av forskjellige grunner ikke har lyst til å møte opp på skolen.

Men det er vanskelig og utmattende å være privatist hvis du av en eller annen grunn har andre ting å bruke (nesten to husleier for åtte bøker!) tusenlappene dine på.

Det er merkelig at det norske skolesystemet ikke prøver å tilrettelegge mer for privatister.  Politikere og andre velmenende har skrevet side opp og side ned om hva vi skal gjøre med denne nesten-én-tredjedel av elevene som faller av i løpet av videregående. Det er ganske mye hjelp å hente hvis du faller av, dropper ut, spiller for mye pc-spill eller drikker for mye øl. Men hvis du er for oppegående?

Men uansett hvordan man vrir på det bunner det ut i at du burde virkelig, virkelig, gjøre ferdig videregående. Og uansett hvordan man velger å gjøre det er det fremdeles videregående man tar, og det er bra for både den som får papirene på at hun kan det hun skal kunne, og for resten av samfunnet. Det er merkelig at skolene har mer lyst til å la overskuddsbøker bli liggende i hyllene enn å låne ut bøkene sine til ungdommer som helt klart har tenkt til å lese dem. For det er ikke sånn at de ikke har flere bøker. Ellers ville ikke folkebiblioteket kunne låne dem for meg.

Flinke ungdomsskoleelever

Noen ungdomsskoleelever får ikke nok utfordringer på skolen, og da kan det være aktuelt å begynne med VGS-fag. Dette er nok mest aktuelt i matematikk, for der blir det mye repetisjon for dem som allerede har skjønt logikken.

Det naturlige vil være å ta privatisteksamen i vg1-faget 1T, slik at man slipper å ta det på VGS. Ulempen med dette er at man går glipp av sosiale ting som foregår i mattetimene, og det er jo i vg1 at nye vennegjenger dannes. Når de andre har 1T eller 1P, kan man jo ta vg2-matematikk som privatist. Alternativet er å ha et mattefritt år før man begynner med vanskelig matte året etter.

Jeg har oppdaget at det er smart å ta faget Matematikk X. Dette er et programfag for dem som velger realfaglinjen, og derfor kan man heller få fritimer i vg2 eller vg3, når det er større skolepress. Mye av innholdet i Matematikk X er mulig å forstå for motiverte ungdomsskoleelever, mens andre deler krever litt forkunnskap.

Hvis du er en ungdomsskoleelev som trenger mer utfordringer i matte, så har jeg følgende råd. Spør mattelæreren din om du kan få jobbe med Matematikk X når ungdomsskoleoppgavene blir for enkle! Hvis ja, så spør du om skolen kan kjøpe inn en lærebok som du kan låne. Hvis ikke, kan du spørre en videregående skole i nærheten. Noen skoler er villig til å låne ut bøker som ellers bare blir liggende på lager. En annen mulighet er å spørre på det vanlige folkebiblioteket. Har de boken, eller kan de kjøpe den inn? Kriseløsningen er selvsagt å kjøpe boken selv.

Matematikk X er egentlig laget for elever som har tatt 1T. Hvis du kommer til ukjente ord og symboler, kan du altså se om du får forklaringen i en 1T-bok. Du kan også søke opp vanskelige ord på internett. Matematiske symboler er ikke lett å søke opp på internett, så da er det best å spørre en lærer. Selv om ikke alle ungdomsskolemattelærere kan svare deg, er det verdt er forsøk. Du trenger ikke nødvendigvis å ta eksamen mens du går på ungdomsskolen. Du kan selvsagt utsette deler av faget til du har hatt 1T. Da kan du f.eks. ta privatisteksamen i vg2, og så få det godkjent som et fag for vg3. På mange skoler må du nemlig ha tatt faget på forhånd for å kunne få fritak, men det virker som at andre skoler godtar at du er privatist i enkeltfag. Uansett hvilket tempo du velger, så ønsker jeg deg lykke til!

Spørsmål med svar på ung.no

Nærmer seg fristen for å søke VGS

1. mars er fristen for å søke plass på videregående skole.
Lykke til, alle som skal det :-)

Jeg mener at dine drømmer er viktigere enn hva venner og familie sier. Det kan godt hende de har gode råd, men velger du feil så er det du som sitter igjen med en dårlig følelse. Husk at du har mer enn en sjanse på videregående! Om du føler du har valgt feil er det ofte du kan bytte linje/ klasse på 1. trinn innen høstferien. Dette varierer nok fra skole til skole og mellom fylkene, og avhenger så klart av at det er ledig plass på den linja du vil inn på. Ellers har du rett til å skifte linje en gang i løpet av videregående. Så om du ikke trives på ditt første år kan du søke deg inn på en ny linje på det andre året. Da må du mest sannsynlig gå 1. klasse "om igjen" på den nye linjen. Du har kun rett på å fullføre ett utdanningsprogram på VGS en gang, så det gjelder å bytte linje før du begynner på 3. trinn. Husk også at om du velger yrkesfag betyr ikke det at du ikke kan få studiekompetanse! Du kan gå "påbygg". Det er et hardt år med mye teori, men om du vil så klarer du det. Jeg kjenner selv mange som har vært skolelei etter 10. klasse og valgt yrkesfag så de kan gå rett i jobb, men ombestemt seg og tatt påbygg for å kunne studere hva de vil senere. Og så lenge reglene ikke blir endret har du muligheten til å ta fag som privatist om du skulle mangle noe for å komme inn på den utdanningen du ønsker etter videregående. Det finnes også voksenopplæring, kurs, privatskoler og "23/5- regelen".  Hvis du føler at du har valgt feil, så kan du trøste deg med at du er absolutt ikke den eneste, og du får nok en ny sjanse.

Fra Ung.no:

• Du har bare rett til å fullføre videregående skole én gang. Når du har fullført et utdanningsprogram, har du altså ikke lenger rett til plass i videregående skole.
• Du kan vente med å begynne etter ungdomsskolen, eller eventuelt ta inntil 2 års pause fra utdanningen underveis.
• Du har rett til å bytte utdanningsprogram én gang underveis, men må da regne med å begynne i Vg1 på nytt i utdanningsprogrammet du bytter til.

Om videregående skole.
Hva er ungdomsrett?
Hvilket utdanningsprogram skal jeg velge?

Gymfaget

Kom over noe på ung.no som fikk meg til å ville publisere et innlegg jeg skrev før jul. Gymfaget er stadig gjenstand for debatt ser det ut som.

Det har vært mange oppslag i media om elever som tar gym/kroppsøving som privatister. Da tar man ikke disse timene på skolen, og karakteren baseres kun på en teoretisk eksamen. De siste årene har det vært en stor øking i antall elever som går opp til privatisteksamen i kroppsøving. Debatten går, folk diskuterer hvorfor det er blitt sånn, om det burde være sånn og hva vi kan gjøre med det.

For mange er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjans til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen eller ha "tante rød" på besøk. Eller rett å slett å skulke. Jeg kan godt innrømme at det siste året jeg gikk på skolen hadde jeg lett for å snike meg unna gymtimene. Ikke fordi jeg ikke liker å være i fysisk aktivitet, men fordi gymfaget var uinteressant, timene virket ofte dårlig organiserte og jeg merket et visst press for å prestere. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for alle i klassen. På fritiden likte (liker) jeg å trene, men da på en helt annen måte enn man gjør i gymtimen. I løpet av min tid på VGS hadde jeg skadeperioder hvor det var vanskelig å delta i deler av gymmen. Det var ikke mye rom for tilrettelegging, så da ble jeg sittende på sidelinja og se på de andre. Da kunne vel ikke 3'eren jeg fikk være basert på hverken innsats eller prestasjoner?

Selv om jeg er for at man skal ha muligheten til å ta faget som privatist, synes jeg det er trist at veldig mange elever er misfornøyde med et av fellesfagene på VGS. Så hva skal vi gjøre med gymfaget, og det økende "problemet" at fler og fler tar det som privatister?

- Kan vi tilrettelegge mer basert på interesse?
- Er det riktig at elever skal testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper?
- Bør man få én, fler eller ingen karakter i faget?
- Bør kroppsøving være et valgfag?
- Skal man fortsatt ha muligheten til å ta faget som privatist samtidig som man er elev på en videregående skole?
- Hvordan kan man ordne faget for elever med forskjellige behov for tilrettelegging?

I min fantasi ser jeg for meg et fag hvor man får medlemskap på en treningssenter gjennom skolen. Så kan man trene det man liker der, i stedet for de klassiske timene i gymsal. Muligens urealistisk, men til inspirasjon ihvertfall. Kanskje regelen om at "man alltid må smake, men ikke spise opp alt om man ikke liker det" kan gjelde? Alle må prøve seg på det som står i læreplanen, men om man ikke trives med det kan man heller drive med en treningsform man liker. Det være seg yoga, fotball, dans, svømming, jogging, styrke, friidrett, eller alle andre treningsformer som finnes. Da ville vi kanskje oppnå det som er meninga med hele gymfaget, nemlig at man skal lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker å drive med. Kanskje vi like så godt kunne forandre hele læreplanen når vi først er i gang?

Her er noen lenker til artikler jeg fant interessante i denne sammenhengen:
Mener fysiske krav skremmer videregående-elever fra gymtimer
Det viktigaste faget
Fikser ikke gympresset
Tror gymkarakterer fjernes
Vil fjerne gymfaget
Unngår gymtimene som privatister

Samtalepartner

Er du en privatist som oppholder deg i Bergen eller Oslo? Ønsker du en samtalepartner i fag som norsk, historie og sosialkunnskap? Vi har fått et nytt medlem i vår nye forening, og hun ønsker å gjøre noe annet enn å bare lese bøker. Hun har lyst på noen å dra på utflukter med og diskutere med. Les mer på FrittForum Debatt!

Du kan få kontakt med henne ved å fylle inn Privatistforeningens kontaktskjema.

Privatistforeningens hjemmeside

Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring har fått en egen nettside. Hjemmesiden inneholder et kontaktskjema for dem som ønsker å spørre om noe eller bli medlem. Vi har også et forum, som forhåpentligvis blir mer aktivt når vi får flere medlemmer.

Se www.privatistforeningen.no!