28. november 2012

Lese til eksamen på hytta?

Må dele en artikkel fra UT.no med dere. UT.no er et samarbeid mellom NRK og DNT. Overskriften er: "Les til eksamen på hyttetur".

"Hvert år inviterer Studenterhytta i Trondheim studenter til å lese til eksamen på hytta. Tilbudet blir stadig mer populært, og det er plass til 30-35. Peisestua er gjort om til lesesal, og turterrenget ligger rett utenfor døra. (...) Dersom eksamensangsten setter inn har hyttesjefen et godt råd; Ta deg en løpetur i marka for å bli kvitt stress og tenke tenke på noe annet. Det hjelper virkelig, sier Anna, som håper å se mange studenter her i dagene og ukene som kommer. (...) På ut.no/hytte kan du velge blant mer enn 1000 hytter. Her finner du hytter med eller uten strøm, med badstue eller hytter som ligger øde til. Hør også med friluftsgruppen på studiestedet om de eier en egen studenthytte."

Virker ganske digg? Artikkelen kommer også med noen tips til egnede hytter i Trondheim, Oslo og Bergen.

Eksamenstips for hytteturen  (fra UT.no)

  • Over hele landet finnes det hytter som kan leies for en billig penge og som er ledig mesteparten av året.
  • Ta med god mat og nok sjokolade til kveldskosen.
  • Allier deg med venner eller inviter med deg kollokviegruppa.
  • Sett av tid til å komme deg på tur innimellom øktene.
  • Ta med notatblokk og blyant dersom hytta ikke har strøm.
  • Det blir fort mørkt om kveldene, ta med deg hodelykt både for å få bedre leselys og for kveldsturen.
  • Ikke glem kamera. Dette er et minne for livet.
  • Dersom du er medlem av DNT-ung bor du for halv pris på DNT-hytter over hele landet og gratis i Oslomarka.



27. november 2012

Muntlig-praktisk eksamen i kroppsøving



Med tanke på at eksamensformen i kroppsøving er ny i høst er det nok mange som lurer på hvordan eksamen foregår. Jeg meldte meg opp til eksamen tidlig i høst, og selv om det er et fag med relativt lite pensum er det en eksamen jeg har gruet meg mye til. 

Fra i høst av er eksamen i kroppsøving muntlig-praktisk. Jeg har aldri før hatt en muntlig-praktisk eksamen, men bare ordet praktisk i sammenheng med kroppsøving og eksamen fikk meg til å grøsse. Nettopp fordi at eksamensformen er så pass ny, har det vært veldig vanskelig å få informasjon om faget. Ingen hjelp fra internett, og veldig lite (og sein) hjelp fra eksamenskontoret.

Det jeg visste på forhånd var at jeg skulle ha 45 minutter forberedelse og 45 minutter eksaminasjon. Jeg fikk inntrykk av at det var mest teori på hele eksamenen, og at det praktiske stort sett var å vise enkle øvelser.
Da jeg kom på eksamen fikk jeg mine lovede 45 minutter og mer til. Var vel på forberedelsesrommet i underkant av en time, og godt var det, for det var rimelig mye å gjøre.

I den første oppgaven skulle jeg lage en periodeplan for utholdenhet som gikk over en måned, samt en øktplan for en av øktene. Heldigvis hadde jeg med meg  periodeplaner og øktplaner som jeg hadde laget mens jeg gikk gjennom pensum. Det var til god hjelp!

Den andre oppgaven var å forberede seg på to idretter. Vi kunne velge blant 6-7 stk på en liste. På denne oppgaven brukte jeg mest tid på å repetere reglene i idrettene. 

Den siste oppgaven var å forberede seg på enten dans, bevegelighetstrening, kampsport eller spensttrening. Jeg valgte bevegelighetstrening og bladde fort gjennom kapitlet om det og tenkte litt på øvelser jeg kunne vise.

Jeg var forberedt på å legge frem periode- og øktplanen min i begynnelsen av eksaminasjonen, og hadde derfor skriblet en hel del på dem og skrevet notater og piler både her og der. Isteden ble jeg bedt om å levere de til sensor og om å begynne å varme opp.

Mens jeg jogget rundt i gymsalen og gjorde ulike øvelser leste eksaminator og sensor gjennom oppgavene mine og hvisket og tisket. Etter rundt fem minutter ropte de på meg og ba meg om å utdype litt om enkelte ting, for eksempel hvordan planene var bygget opp (treningsprinsipper), beskrivelser av hva treningsformene jeg hadde valgt innebar og litt andre småting.

Derfra gikk vi rett videre til idrettene mine: fotball og volleyball. Jeg har aldri spilt noen av delene, men det var disse jeg kunne mest om blant de på listen. Jeg begynte med å forklare reglene i fotball. Ble ganske fort bedt om å vise offside-regelen. Fant frem kjegler og brukte de som «motspillere». Eksaminator var på mitt «lag» og skjøt ballen til meg. Derifra viste jeg hvorfor jeg i ulike situasjoner var (eller ikke var) i offside. Etter dette var det en rekke øvelser jeg måtte gjøre, lange og korte skudd, sentre med eksaminator, føre ballen rundt i gymsalen rundt kjegler og skyte på mål.

Volleyball gikk mye fortere. Jeg gikk kjapt gjennom reglene mens jeg viste ting på banen fordi det var merket opp til volleyballbane der. Jeg snakket om de fire grunnslagene og viste disse, skjøt litt frem og tilbake med eksaminator.  

I både fotball og volleyball ble jeg prøvd i mye jeg ikke mestret. Samtidig pratet jeg om regler, trening og taktikk – og snakket meg derfor ut av en del ting. Det som var mest overraskende var at kanskje 2/3 av alt som skjedde under eksaminasjonen var praktiske ting. Jeg hadde trodd at det var mer vekt på samtale som på en vanlig muntlig eksamen.

Jeg ble spurt om å legge fram den tredje oppgaven min, den om bevegelighetstrening. Jeg snakket om ulike metoder for tøying og nevnte en del øvelser, men måtte ikke vise noe. 

Til slutt fikk jeg spørsmål om hva jeg ville gjort og hva jeg ville pakket med meg dersom jeg skulle på fjelltur med overnatting om vinteren. Dette var uforberedt, men jeg er glad jeg fikk spørsmålet. Har drevet masse med friluftsliv, så dette var en ting som kunne trekke meg opp.

Jeg har aldri drevet med ballsport. Aldri. Jeg er særdeles dårlig til å både kaste, slå, sparke og gripe, og har en koordinasjon fra en annen verden. Dessverre. Da jeg fikk vurderingen min sa de at jeg lå på en treer i både fotball og volleyball, men at teorien hadde vært sterk nok til å holde til en sekser dersom det var en teoretisk eksamen. Sammenlagt ble det en firer på meg – og det er jeg fornøyd med, når det er snakk om en praktisk eksamen i kroppsøving. Det er selvfølgelig synd at jeg ikke fikk tatt den mens den enda var teoretisk, men sånn er det i blant. 

Dersom noen tror at jeg kan hjelpe de med noe i forhold til denne eksamenen er det bare å spørre i kommentarfeltet. Min eksamen var i Hordaland fylkeskommune. Utførelsen varierer nok i ulike fylker!
 
Nå har jeg bare teorieksamener igjen, og de skal gå bra! 


25. november 2012

Repetering

Jeg er veeeldig glad i å ta notater. Derfor er det ekstra ille for meg å ha problemer med armene (senebetennelser), for jeg er virkelig avhengig av å skrive. Det er sånn jeg lærer. Noen er så heldige å ha lærere som tar seg tid til å lære deg hvordan du lærer best. Vi hadde faktisk et minikurs i dette da jeg begynte på Bybroen VGS i høst. Jeg vet godt hvordan jeg selv lærer best, og mitt beste tips er rett og slett at du selv må finne ut hvordan DU lærer. Du kan f.eks. tenke over disse tingene:
  • Lesing 
  • Høytlesing
  • Notater
  • Quiz, kontrollspørsmål, oppgaveløsning
  • Lytting
  • Gruppearbeid

Når jeg skal repetere stoff er jeg stor fan av å lage mine egne kontrollspørsmål eller quizer fra kapittelet eller emnet jeg skal lære. Jeg elsker når bøkene har sammendrag og spørsmål i slutten av kapitler! Men ikke alle har dette, og jeg lager uansett mine egne versjoner når jeg skal pugge før prøver eller eksamener. Da blar jeg gjennom kapittelet og prøver å trekke ut de viktigste tingene. Overskrifter, uthevede ord, stikkord i margen, viktige begreper, bokas egne kontrollspørsmål og sammendrag er til god  hjelp her. Så lager jeg en quiz mens jeg har boka tilgjengelig for fasit, og løser den etterpå uten å bruke boka. Hvis du lager den på PCen kan du bruke den flere ganger. Du kan også få studiekamerat, venn, kjæreste eller foreldre til å lese spørsmålene høyt og la deg svare. De har da fasiten tilgjengelig så de kan hjelpe deg på vei om du får jernteppe, eller gi deg poeng for rett svar. Hvis du arbeider sammen med noen i fagene, kan dere lage kontrollspørsmål til hverandre.

Mine repeteringstips:
  • Lær deg hvordan DU lærer best
  • Les gjennom notater, stikkord, innledninger og sammendrag
  • Gå gjennom læreplanmålene og sjekk at du kan det som kreves her
  • Svar på kontrollspørsmål i boka 
  • Sjekk om læreboka har en nettside, her ligger det ofte kontrollspørsmål, oppgaver, lydklipp, filmer, animasjoner, illustrasjoner, bilder og sammendrag som ikke står i boka. Her kan du også finne linker og referanser som er relevante til emnet du repeterer.
  • Lag dine egne kontrollspørsmål
  • Varier! Les, skriv, se, lytt, vær kreativ, få gjerne hjelp til å repetere muntlig. Bruk google og youtube for hva det er verdt. Da jeg leste til historie brukte jeg f.eks. filmene "Det var en gang et menneske" som du finner på youtube. Sparknotes er til god hjelp om du tar noen engelskfag.
  • Begynn repetering tidlig! Lag f.eks. en plan hvor du leser kapittel 1 og 2, så repeterer du kapittel 1 før du går videre på 3, repeterer kapittel 2 før du går videre til 4 osv. På denne måten lærer du virkelig stoffet.

Eksamensnerver, tips og råd


Siden jeg ikke kan bidra med så mye på bloggen for tida oppdaterer jeg et eldre innlegg. Ny eksamenstid er i gang, så dette innlegget er absolutt ikke utdatert!

Mottoet mitt er at det går som det går, og går det ikke som det går, da går det som det går! Samtidig prøver jeg å minne meg selv på at jeg kan faktisk ikke gjøre bedre enn mitt beste. Hvis mitt beste er en dårligere karakter kan jeg a) slå meg til ro med det, eller b) ta eksamen på nytt. Enkelt og greit. Har googlet litt og lest om mennesker som sliter med eksamensnerver og menneskene som hjelper dem. Her er noen av rådene jeg kom over, pluss noen av personlig erfaring:
  • Kom deg gjennom alt stoffet på forhånd.
  • Lær deg hvordan du slår opp i lærebøker og evt. ordbøker.
  • Hvis du har med notater: organiser dem på en ryddig og oversiktelig måte.
  • Repeter viktige ord og begreper. Lag gjerne en liste. 
  • Eksamen er "bare" en arbeidsoppgave - det er ikke nødvendig å grue seg mer enn til andre oppgaver.
  • Sjekk UDIR, din skoles nettsider osv. for å finne tidligere eksamensoppgaver. Disse kan du øve deg på.
  • Planlegg eksamensdagen: slapp av kvelden før, legg deg tidlig og regn litt ekstra tid til å sove, stå opp i god tid, spis en næringsrik frokost, ta med god niste (ikke bare sukker, husk drikke), ha på behagelige klær, gjør deg kjent med eksamenslokalet & regler under eksamen.
  • På eksamen: les oppgaven nøye før du begynner. Start med å besvare det du kan, det løsner opp litt hvis du har jernteppe. Ta deg pauser: beveg kroppen, få frisk luft, spis god mat og drikk nok vann.
  • Hvis du gruer deg veldig kan det hjelpe å snakke med noen. Helsesøster, rådgiver, faglærer, medelever, studiekamerater, eldre søsken, mamma & pappa, venner eller kjæreste kan være til god hjelp. Om ikke de kan gi deg svaret på eksamen kan en god klem og litt sosial avsporing hjelpe :-)
  • Jeg har hørt at kakao roer eksamensnervene! Om det er 100% sikkert vet jeg ikke, men en kopp varm sjokolade sier jeg sjeldent nei til.

Gjør ditt beste, det går som det går!
Lykke til.
- Maria.

13. november 2012

To små katastrofer og én heldig begynnelse


Hva er vel bedre å gjøre rett før eksamenene starter igjen enn å skrive noe helt annet? Jeg godsnakker med meg selv; det er jo tross alt rimelig relatert.
Ja, eksamener. Igjen. Jeg var egentlig ferdig, var jeg ikke? Etter elleve eksamener på én måned i sommer, tredje videregående pluss alt som var gjennomgangsfag på Steinerskolen, og som jeg dermed ikke hadde karakter i. Elleve eksamener, fem og seks i de fleste fag; en lang, halvannen måned med bokleting og halvannen måned med lesing. Jeg sa meg fornøyd og skulle inn på universitetet.

Jeg ventet vel og lenge på resultatene. Ringte annenhver dag for å høre om det –i dag også - var helt sikkert at de kom frem før fristen om ettersending av dokumentasjon til universitetet.
Den dagen fristen gikk ut var jeg på jobb. Ringte hit og dit mens jeg stekte fem kilo laks og sauset og kokte og stekte til nærmere førti personer. Skolen jeg tok eksamenene på gikk til slutt med på å sende utskriften av eksamensprotokollen på epost. Samordna sa jeg skulle sende det til dem så fort som mulig. Åh! Alt i orden, jeg kommer inn!
Som en baktanke la han som har ansvar for privatister på den skolen jeg hadde vært, til: Dette er verken kompetansebevis eller vitnemål. Dette er ikke gyldig nok dokumentasjon på at du har fullført videregående.
Å, nei? Jeg er som en ballong altfor nær en skarp nål. Jeg  har hatt jevnlige samtaler med min skarpe nål, men dette har jeg aldri hørt før.
Hva nå? Det haster, noen timer igjen av fristen. Ikke tid til å krangle med menn som liker å krangle. Jeg ringte febrilsk min gamle rektor, hun er en grepa dame, den beste å ha på laget i krisesituasjoner. Hun skrev og printet og postet og alt var på vei til Samordna før fristen gikk ut.

Det var selvsagt ikke nok. Jeg fikk høre at det er den skolen man har vært elev på før man ble privatist som har ansvaret for å skrive vitnemål til deg, altså et helt vitnemål med gamle og nye karakterer i en og samme perm. Men nå var det jo skoleferie!
13. august, første dagen på jobb for kontoret på Steinerskolen. Kontordamen fyller inn skjemaet sitt, legger til timetall, trekker fra gud-vet-hva og gjør slik bare kontordamer kan, altså å sende det inn til godkjenning i Steinerskoleforbundet. Det skulle hun kanskje ikke ha gjort, for her kommer den neste ubeleiligheten.

Mens jeg enda har sjansen til å holde dere fast i spenningen en privatisthverdag er, vil jeg fortelle at jeg har hatt like mange samtaler med rådgiveren på Steinerskolen som med privatistansvarlige på den andre skolen om hvilke fag jeg må ta for å få fullført videregående, og alle prosedyrene rundt dette. Han visste ikke at det var så omstendelig å få et vitnemål fra skolen hans, - men hvis rådgiver ikke vet det, og han er den de sender deg til, hvem vet det da? Ikke jeg, viste det seg.

For å få vitnemål fra Steinerskolen må du ha fullført et Steinerskoleforløp, eller byttet fag med tilsvarende fag de godkjenner som tilsvarende. Det ville i mitt tilfelle si at jeg måtte ta hele kunstlinja fra offentlig skole for å få et vitnemål fra dem. Det er langt mer komplisert å ta kunst enn norsk alene. For ikke å snakke om dyrere.
Så jeg valgte å ta hele første og andre videregående igjen. Da stryker jeg de to fullførte årene på Steinerskolen og fyller opp med det samme på nytt.

Som arbeidende, nygift og nyinnflyttet i et oppussingsprosjekt klarer jeg ikke å ta alt på ett semester, selv om det bare er ni eksamener til sammen. Så jeg har fått utsatt universitetsplanene ett helt år, dessverre, men det skal nok gå likevel.

Men; la meg avslutte med noe stort:
Det var virkelig et hell i uhell at jeg flyttet til et annet fylke, med en annen eksamensskole. Jeg hadde ikke hatt tid eller ork til å lete etter bøker på nytt. Men tenk! denne skolen låner meg faktisk bøkene jeg trenger. Og som om det ikke var nok:
De har vært kompetente og høflige, jeg vil til og med si hyggelige, hver gang jeg har vært i kontakt med dem. Dette er så banebrytende at det må gjentas.

De er kompetente og hyggelige i møte med privatister.

Og jeg som trodde at miraklenes tid sluttet da Jesus falt i vannet.