Frihet og frokost på verandaen

Våren er her – nesten.  Det er nok solskinn og fuglekvitter til å ville gå lange turer i skogen eller sitte utenfor yndlingskafeen med en fortreffelig kaffe – og selvsagt en skolebok. Det er kaldt og mørkt nok til å ville tenne opp i peisen og sitte med en katt på fanget – og en skolebok. Med mulighet til å lage en kopp te hver halvtime, ha yndlingsmusikken heller enn skravling  fra jevnaldrende som bakgrunnslyder, å kunne ta den telefonen til banken i åpningstidene deres eller lage middag klokken to hvis jeg er sulten akkurat da. Til å lese når det passer meg best, om det er til langt på natt med påfølgende lange morgener med frokost på verandaen i solskinnet, eller om det er innefor tradisjonell skoletid. Muligheten til å bla opp i egne eller bibliotekets bøker på leting etter mer eller mindre relevant stoff, til å sitte i sofaen eller senga, på bussen eller biblioteket, ved kjøkkenbordet eller på dataen med tanker og bøker og alt som hører skole til.

Muligheten til å lese hvor som helst og når som helst hører til det fantastiske med å være privatist. Friheten til å gjøre alt som passer akkurat meg akkurat nå – selvsagt innenfor rammen det er å skulle lære seg ni bøker utenat på noen måneder.

Nå skal jeg nyte godt av friheten og våren. Nå er det på tide å sitte på en fortauskafé omgitt av kaffe, solskinn og franskmenn og grave meg dypere ned i Access to English Literature og Grip Teksten. For hva annet kan jeg gjøre med denne deilige friheten annet enn akkurat det jeg har mest lyst til? Og et par dager i Frankrike med bare meg selv og  - ja, skolebøkene – er akkurat det jeg har lyst til nå. 

Hurra for privatistlivet!

Innlegg på aftenposten.no

I dag ble et innlegg jeg har skrevet om faget kroppsøving publisert på Aftenposten sine nettsider. Det var blitt forkortet en del, så jeg legger det ut i sin helhet her.

Gymfaget må forbedres!

For noen er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjanse til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen, eller rett og slett skulke. Jeg tror ikke elever nødvendigvis gjør dette fordi de ikke liker fysisk aktivitet, men fordi de ikke liker faget kroppsøving. For meg har faget virket uinteressant fordi timene ofte har vært dårlig organisert, det er ikke alltid struktur over hva man skal lære og når, og presset for å prestere foran andre kan føles kjipt. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for hele klassen. Jeg har også følt at hvordan du blir vurdert varierer fra lærer til lærer. Det er vel på grunn av slike ting av Kunnskapsdepartementet nå gjennomgår læreplanen for gymfaget.

Folk er forskjellige, og ikke alle har like forutsetninger for å gjøre det godt i kroppsøving. Her vil noen si at gym ikke burde være noe annerledes fra andre fag som matematikk eller naturfag. Jeg synes ikke det holder. I de andre fellesfagene på videregående er det resultatene som teller, i gym mener jeg at det er innsats som bør telle. Om en dårlig trent elev gjør en skikkelig innsats i gymtimen, mens en godt trent elev leker seg gjennom den, hvem burde få best karakter? Det er ikke alltid så mye rom for tilrettelegging i gym, så det hender elever blir sittende på sidelinja og se på. Da kan vel ikke karakteren være basert på hverken innsats eller resultater?

For mange er det viktig å ha muligheten til å ta gym som privatist. Det gjelder oss som tar hele eller deler av videregående som privatister, elever med skader og dem som tar opp fag etter videregående. Men det er trist at mange elever er så misfornøyde med et av fellesfagene på VGS at de velger det bort. Så hva kan gjøres med det økende "problemet" at flere tar det som privatister? Jeg tror det er viktig å tilrettelegge mer basert på interesse og forutsetninger. Elever må prøve alt i læreplanen, men fokuset bør være å finne en treningsform man trives med og ønsker å drive med. Da ville vi kanskje oppnå det som er meningen med faget, nemlig å lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker. Jeg vil stille spørsmål om det er riktig at elever testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper. Er ikke det viktigste om de prøver å løpe raskere og hoppe høyere?

Maria Uldahl, blogger på http://privatistbloggen.blogspot.com/