28. november 2012

Lese til eksamen på hytta?

Må dele en artikkel fra UT.no med dere. UT.no er et samarbeid mellom NRK og DNT. Overskriften er: "Les til eksamen på hyttetur".

"Hvert år inviterer Studenterhytta i Trondheim studenter til å lese til eksamen på hytta. Tilbudet blir stadig mer populært, og det er plass til 30-35. Peisestua er gjort om til lesesal, og turterrenget ligger rett utenfor døra. (...) Dersom eksamensangsten setter inn har hyttesjefen et godt råd; Ta deg en løpetur i marka for å bli kvitt stress og tenke tenke på noe annet. Det hjelper virkelig, sier Anna, som håper å se mange studenter her i dagene og ukene som kommer. (...) På ut.no/hytte kan du velge blant mer enn 1000 hytter. Her finner du hytter med eller uten strøm, med badstue eller hytter som ligger øde til. Hør også med friluftsgruppen på studiestedet om de eier en egen studenthytte."

Virker ganske digg? Artikkelen kommer også med noen tips til egnede hytter i Trondheim, Oslo og Bergen.

Eksamenstips for hytteturen  (fra UT.no)

  • Over hele landet finnes det hytter som kan leies for en billig penge og som er ledig mesteparten av året.
  • Ta med god mat og nok sjokolade til kveldskosen.
  • Allier deg med venner eller inviter med deg kollokviegruppa.
  • Sett av tid til å komme deg på tur innimellom øktene.
  • Ta med notatblokk og blyant dersom hytta ikke har strøm.
  • Det blir fort mørkt om kveldene, ta med deg hodelykt både for å få bedre leselys og for kveldsturen.
  • Ikke glem kamera. Dette er et minne for livet.
  • Dersom du er medlem av DNT-ung bor du for halv pris på DNT-hytter over hele landet og gratis i Oslomarka.



27. november 2012

Muntlig-praktisk eksamen i kroppsøving



Med tanke på at eksamensformen i kroppsøving er ny i høst er det nok mange som lurer på hvordan eksamen foregår. Jeg meldte meg opp til eksamen tidlig i høst, og selv om det er et fag med relativt lite pensum er det en eksamen jeg har gruet meg mye til. 

Fra i høst av er eksamen i kroppsøving muntlig-praktisk. Jeg har aldri før hatt en muntlig-praktisk eksamen, men bare ordet praktisk i sammenheng med kroppsøving og eksamen fikk meg til å grøsse. Nettopp fordi at eksamensformen er så pass ny, har det vært veldig vanskelig å få informasjon om faget. Ingen hjelp fra internett, og veldig lite (og sein) hjelp fra eksamenskontoret.

Det jeg visste på forhånd var at jeg skulle ha 45 minutter forberedelse og 45 minutter eksaminasjon. Jeg fikk inntrykk av at det var mest teori på hele eksamenen, og at det praktiske stort sett var å vise enkle øvelser.
Da jeg kom på eksamen fikk jeg mine lovede 45 minutter og mer til. Var vel på forberedelsesrommet i underkant av en time, og godt var det, for det var rimelig mye å gjøre.

I den første oppgaven skulle jeg lage en periodeplan for utholdenhet som gikk over en måned, samt en øktplan for en av øktene. Heldigvis hadde jeg med meg  periodeplaner og øktplaner som jeg hadde laget mens jeg gikk gjennom pensum. Det var til god hjelp!

Den andre oppgaven var å forberede seg på to idretter. Vi kunne velge blant 6-7 stk på en liste. På denne oppgaven brukte jeg mest tid på å repetere reglene i idrettene. 

Den siste oppgaven var å forberede seg på enten dans, bevegelighetstrening, kampsport eller spensttrening. Jeg valgte bevegelighetstrening og bladde fort gjennom kapitlet om det og tenkte litt på øvelser jeg kunne vise.

Jeg var forberedt på å legge frem periode- og øktplanen min i begynnelsen av eksaminasjonen, og hadde derfor skriblet en hel del på dem og skrevet notater og piler både her og der. Isteden ble jeg bedt om å levere de til sensor og om å begynne å varme opp.

Mens jeg jogget rundt i gymsalen og gjorde ulike øvelser leste eksaminator og sensor gjennom oppgavene mine og hvisket og tisket. Etter rundt fem minutter ropte de på meg og ba meg om å utdype litt om enkelte ting, for eksempel hvordan planene var bygget opp (treningsprinsipper), beskrivelser av hva treningsformene jeg hadde valgt innebar og litt andre småting.

Derfra gikk vi rett videre til idrettene mine: fotball og volleyball. Jeg har aldri spilt noen av delene, men det var disse jeg kunne mest om blant de på listen. Jeg begynte med å forklare reglene i fotball. Ble ganske fort bedt om å vise offside-regelen. Fant frem kjegler og brukte de som «motspillere». Eksaminator var på mitt «lag» og skjøt ballen til meg. Derifra viste jeg hvorfor jeg i ulike situasjoner var (eller ikke var) i offside. Etter dette var det en rekke øvelser jeg måtte gjøre, lange og korte skudd, sentre med eksaminator, føre ballen rundt i gymsalen rundt kjegler og skyte på mål.

Volleyball gikk mye fortere. Jeg gikk kjapt gjennom reglene mens jeg viste ting på banen fordi det var merket opp til volleyballbane der. Jeg snakket om de fire grunnslagene og viste disse, skjøt litt frem og tilbake med eksaminator.  

I både fotball og volleyball ble jeg prøvd i mye jeg ikke mestret. Samtidig pratet jeg om regler, trening og taktikk – og snakket meg derfor ut av en del ting. Det som var mest overraskende var at kanskje 2/3 av alt som skjedde under eksaminasjonen var praktiske ting. Jeg hadde trodd at det var mer vekt på samtale som på en vanlig muntlig eksamen.

Jeg ble spurt om å legge fram den tredje oppgaven min, den om bevegelighetstrening. Jeg snakket om ulike metoder for tøying og nevnte en del øvelser, men måtte ikke vise noe. 

Til slutt fikk jeg spørsmål om hva jeg ville gjort og hva jeg ville pakket med meg dersom jeg skulle på fjelltur med overnatting om vinteren. Dette var uforberedt, men jeg er glad jeg fikk spørsmålet. Har drevet masse med friluftsliv, så dette var en ting som kunne trekke meg opp.

Jeg har aldri drevet med ballsport. Aldri. Jeg er særdeles dårlig til å både kaste, slå, sparke og gripe, og har en koordinasjon fra en annen verden. Dessverre. Da jeg fikk vurderingen min sa de at jeg lå på en treer i både fotball og volleyball, men at teorien hadde vært sterk nok til å holde til en sekser dersom det var en teoretisk eksamen. Sammenlagt ble det en firer på meg – og det er jeg fornøyd med, når det er snakk om en praktisk eksamen i kroppsøving. Det er selvfølgelig synd at jeg ikke fikk tatt den mens den enda var teoretisk, men sånn er det i blant. 

Dersom noen tror at jeg kan hjelpe de med noe i forhold til denne eksamenen er det bare å spørre i kommentarfeltet. Min eksamen var i Hordaland fylkeskommune. Utførelsen varierer nok i ulike fylker!
 
Nå har jeg bare teorieksamener igjen, og de skal gå bra! 


25. november 2012

Repetering

Jeg er veeeldig glad i å ta notater. Derfor er det ekstra ille for meg å ha problemer med armene (senebetennelser), for jeg er virkelig avhengig av å skrive. Det er sånn jeg lærer. Noen er så heldige å ha lærere som tar seg tid til å lære deg hvordan du lærer best. Vi hadde faktisk et minikurs i dette da jeg begynte på Bybroen VGS i høst. Jeg vet godt hvordan jeg selv lærer best, og mitt beste tips er rett og slett at du selv må finne ut hvordan DU lærer. Du kan f.eks. tenke over disse tingene:
  • Lesing 
  • Høytlesing
  • Notater
  • Quiz, kontrollspørsmål, oppgaveløsning
  • Lytting
  • Gruppearbeid

Når jeg skal repetere stoff er jeg stor fan av å lage mine egne kontrollspørsmål eller quizer fra kapittelet eller emnet jeg skal lære. Jeg elsker når bøkene har sammendrag og spørsmål i slutten av kapitler! Men ikke alle har dette, og jeg lager uansett mine egne versjoner når jeg skal pugge før prøver eller eksamener. Da blar jeg gjennom kapittelet og prøver å trekke ut de viktigste tingene. Overskrifter, uthevede ord, stikkord i margen, viktige begreper, bokas egne kontrollspørsmål og sammendrag er til god  hjelp her. Så lager jeg en quiz mens jeg har boka tilgjengelig for fasit, og løser den etterpå uten å bruke boka. Hvis du lager den på PCen kan du bruke den flere ganger. Du kan også få studiekamerat, venn, kjæreste eller foreldre til å lese spørsmålene høyt og la deg svare. De har da fasiten tilgjengelig så de kan hjelpe deg på vei om du får jernteppe, eller gi deg poeng for rett svar. Hvis du arbeider sammen med noen i fagene, kan dere lage kontrollspørsmål til hverandre.

Mine repeteringstips:
  • Lær deg hvordan DU lærer best
  • Les gjennom notater, stikkord, innledninger og sammendrag
  • Gå gjennom læreplanmålene og sjekk at du kan det som kreves her
  • Svar på kontrollspørsmål i boka 
  • Sjekk om læreboka har en nettside, her ligger det ofte kontrollspørsmål, oppgaver, lydklipp, filmer, animasjoner, illustrasjoner, bilder og sammendrag som ikke står i boka. Her kan du også finne linker og referanser som er relevante til emnet du repeterer.
  • Lag dine egne kontrollspørsmål
  • Varier! Les, skriv, se, lytt, vær kreativ, få gjerne hjelp til å repetere muntlig. Bruk google og youtube for hva det er verdt. Da jeg leste til historie brukte jeg f.eks. filmene "Det var en gang et menneske" som du finner på youtube. Sparknotes er til god hjelp om du tar noen engelskfag.
  • Begynn repetering tidlig! Lag f.eks. en plan hvor du leser kapittel 1 og 2, så repeterer du kapittel 1 før du går videre på 3, repeterer kapittel 2 før du går videre til 4 osv. På denne måten lærer du virkelig stoffet.

Eksamensnerver, tips og råd


Siden jeg ikke kan bidra med så mye på bloggen for tida oppdaterer jeg et eldre innlegg. Ny eksamenstid er i gang, så dette innlegget er absolutt ikke utdatert!

Mottoet mitt er at det går som det går, og går det ikke som det går, da går det som det går! Samtidig prøver jeg å minne meg selv på at jeg kan faktisk ikke gjøre bedre enn mitt beste. Hvis mitt beste er en dårligere karakter kan jeg a) slå meg til ro med det, eller b) ta eksamen på nytt. Enkelt og greit. Har googlet litt og lest om mennesker som sliter med eksamensnerver og menneskene som hjelper dem. Her er noen av rådene jeg kom over, pluss noen av personlig erfaring:
  • Kom deg gjennom alt stoffet på forhånd.
  • Lær deg hvordan du slår opp i lærebøker og evt. ordbøker.
  • Hvis du har med notater: organiser dem på en ryddig og oversiktelig måte.
  • Repeter viktige ord og begreper. Lag gjerne en liste. 
  • Eksamen er "bare" en arbeidsoppgave - det er ikke nødvendig å grue seg mer enn til andre oppgaver.
  • Sjekk UDIR, din skoles nettsider osv. for å finne tidligere eksamensoppgaver. Disse kan du øve deg på.
  • Planlegg eksamensdagen: slapp av kvelden før, legg deg tidlig og regn litt ekstra tid til å sove, stå opp i god tid, spis en næringsrik frokost, ta med god niste (ikke bare sukker, husk drikke), ha på behagelige klær, gjør deg kjent med eksamenslokalet & regler under eksamen.
  • På eksamen: les oppgaven nøye før du begynner. Start med å besvare det du kan, det løsner opp litt hvis du har jernteppe. Ta deg pauser: beveg kroppen, få frisk luft, spis god mat og drikk nok vann.
  • Hvis du gruer deg veldig kan det hjelpe å snakke med noen. Helsesøster, rådgiver, faglærer, medelever, studiekamerater, eldre søsken, mamma & pappa, venner eller kjæreste kan være til god hjelp. Om ikke de kan gi deg svaret på eksamen kan en god klem og litt sosial avsporing hjelpe :-)
  • Jeg har hørt at kakao roer eksamensnervene! Om det er 100% sikkert vet jeg ikke, men en kopp varm sjokolade sier jeg sjeldent nei til.

Gjør ditt beste, det går som det går!
Lykke til.
- Maria.

13. november 2012

To små katastrofer og én heldig begynnelse


Hva er vel bedre å gjøre rett før eksamenene starter igjen enn å skrive noe helt annet? Jeg godsnakker med meg selv; det er jo tross alt rimelig relatert.
Ja, eksamener. Igjen. Jeg var egentlig ferdig, var jeg ikke? Etter elleve eksamener på én måned i sommer, tredje videregående pluss alt som var gjennomgangsfag på Steinerskolen, og som jeg dermed ikke hadde karakter i. Elleve eksamener, fem og seks i de fleste fag; en lang, halvannen måned med bokleting og halvannen måned med lesing. Jeg sa meg fornøyd og skulle inn på universitetet.

Jeg ventet vel og lenge på resultatene. Ringte annenhver dag for å høre om det –i dag også - var helt sikkert at de kom frem før fristen om ettersending av dokumentasjon til universitetet.
Den dagen fristen gikk ut var jeg på jobb. Ringte hit og dit mens jeg stekte fem kilo laks og sauset og kokte og stekte til nærmere førti personer. Skolen jeg tok eksamenene på gikk til slutt med på å sende utskriften av eksamensprotokollen på epost. Samordna sa jeg skulle sende det til dem så fort som mulig. Åh! Alt i orden, jeg kommer inn!
Som en baktanke la han som har ansvar for privatister på den skolen jeg hadde vært, til: Dette er verken kompetansebevis eller vitnemål. Dette er ikke gyldig nok dokumentasjon på at du har fullført videregående.
Å, nei? Jeg er som en ballong altfor nær en skarp nål. Jeg  har hatt jevnlige samtaler med min skarpe nål, men dette har jeg aldri hørt før.
Hva nå? Det haster, noen timer igjen av fristen. Ikke tid til å krangle med menn som liker å krangle. Jeg ringte febrilsk min gamle rektor, hun er en grepa dame, den beste å ha på laget i krisesituasjoner. Hun skrev og printet og postet og alt var på vei til Samordna før fristen gikk ut.

Det var selvsagt ikke nok. Jeg fikk høre at det er den skolen man har vært elev på før man ble privatist som har ansvaret for å skrive vitnemål til deg, altså et helt vitnemål med gamle og nye karakterer i en og samme perm. Men nå var det jo skoleferie!
13. august, første dagen på jobb for kontoret på Steinerskolen. Kontordamen fyller inn skjemaet sitt, legger til timetall, trekker fra gud-vet-hva og gjør slik bare kontordamer kan, altså å sende det inn til godkjenning i Steinerskoleforbundet. Det skulle hun kanskje ikke ha gjort, for her kommer den neste ubeleiligheten.

Mens jeg enda har sjansen til å holde dere fast i spenningen en privatisthverdag er, vil jeg fortelle at jeg har hatt like mange samtaler med rådgiveren på Steinerskolen som med privatistansvarlige på den andre skolen om hvilke fag jeg må ta for å få fullført videregående, og alle prosedyrene rundt dette. Han visste ikke at det var så omstendelig å få et vitnemål fra skolen hans, - men hvis rådgiver ikke vet det, og han er den de sender deg til, hvem vet det da? Ikke jeg, viste det seg.

For å få vitnemål fra Steinerskolen må du ha fullført et Steinerskoleforløp, eller byttet fag med tilsvarende fag de godkjenner som tilsvarende. Det ville i mitt tilfelle si at jeg måtte ta hele kunstlinja fra offentlig skole for å få et vitnemål fra dem. Det er langt mer komplisert å ta kunst enn norsk alene. For ikke å snakke om dyrere.
Så jeg valgte å ta hele første og andre videregående igjen. Da stryker jeg de to fullførte årene på Steinerskolen og fyller opp med det samme på nytt.

Som arbeidende, nygift og nyinnflyttet i et oppussingsprosjekt klarer jeg ikke å ta alt på ett semester, selv om det bare er ni eksamener til sammen. Så jeg har fått utsatt universitetsplanene ett helt år, dessverre, men det skal nok gå likevel.

Men; la meg avslutte med noe stort:
Det var virkelig et hell i uhell at jeg flyttet til et annet fylke, med en annen eksamensskole. Jeg hadde ikke hatt tid eller ork til å lete etter bøker på nytt. Men tenk! denne skolen låner meg faktisk bøkene jeg trenger. Og som om det ikke var nok:
De har vært kompetente og høflige, jeg vil til og med si hyggelige, hver gang jeg har vært i kontakt med dem. Dette er så banebrytende at det må gjentas.

De er kompetente og hyggelige i møte med privatister.

Og jeg som trodde at miraklenes tid sluttet da Jesus falt i vannet.

4. oktober 2012

Litt nyheter

Vil dele noen nyheter jeg har lest på dagbladet.no idag:

"Finn din intelligenstype"
Å bli bedre kjent med dine egne styrker og svakheter, kan hjelpe deg å velge rett vei her i livet. (...) Den amerikanske professoren Howard Gardner mener IQ er et for snevert begrep som bare måler den logisk-matematiske intelligensen. Han har i flere tiår foreslått at vi utvider intelligensbegrepet til å omfatte åtte former for intelligens. Disse kategoriene er språklig intelligens, logisk-matematisk analyse, visuell romforståelse eller spatsial intelligens, musikalitet, evne til å bruke kroppen eller kinestetisk intelligens, forståelse av naturen rundt seg, en forståelse av andre individer og forståelse av oss selv. (...) Det er en økende trend at norske virksomheter benytter evne- og intelligenstesting i sin seleksjon. (...) Å vite hvilken type intelligens du har, kan guide deg til å velge en jobb som matcher disse talentene.

Dette er noe jeg har tenkt over ofte. Hvorfor er det kun dem som er gode i matematikk og har høy IQ som skal få kalle seg smarte? Hva om du har dysleksi og dyskalkuli, men er fantastisk god til å tegne eller spille et instrument... gjør det deg dum?


"Millionsuksess med vaffelrøre"
Droppet ut av videregående. I år selger hun vaffelrøre for flere millioner. (...) Stine er oppvokst i Telemark, men flyttet til Oslo for å ta International Baccalaureate ved Berg videregående skole som 17-åring. For å betale hybelen, sjonglerte hun tre jobber ved siden av skolen. - Til slutt klarte jeg ikke å konsentrere meg om skolen. Jeg interesserte meg ikke nok for det, og jobbinga tok helt over. Som 19-åring droppet hun ut etter gjentatte forsøk på å få til skolen. - Foreldrene mine var ikke helt fornøyde med det, men de skjønte at det ikke føltes godt å mislykkes så mange ganger. De ville at jeg skulle ha det bra, og støttet meg i at jeg kunne ta det opp seinere.

Kanskje en liten oppmuntring til dere som har sluttet på skolen for å gjøre noe annet, om det er å ta privatist fag eller noe helt annet som jobb eller reise. Det finnes håp! :-) 

"Halvorsen stryker i praksis"
Staten har 145 000 arbeidsplasser og tar inn i underkant av 800 lærlinger. - Det står til stryk, sier Høyres Elisabeth Aspaker. - Det er bred politisk enighet om at frafallet i videregående skole, og da særlig i yrkesfagene, er et alvorlig problem. (...) - Vi mener at de som tar yrkesfag, bør ha en livslang rett til å opparbeide seg studiekompetanse gjennom teoretiske fag, slik at de kan ta høyere utdanning.

Dette er ikke ment som reklame for partiet Høyre. Selv om privatister ikke er helt det de tenker på som "drop outs" er det spennende å følge med på debatten om hvordan man kan forebygge og hindre frafall fra VGS.
Foto: Colourbox

29. september 2012

Triksene som hjelper mot jernteppe

I dag kom jeg over denne interessante artikkelen om hukommelse og jernteppe på NRK sine nettsider. Absolutt noe å lese i god tid før eksamen :-)
Her er noen utdrag fra teksten:

Her er Ingvild Ulsaker Kruges tips til hvordan du kan trene hjernen og finne frem til informasjon:
Hvis du skal pugge noe eller forberede deg til en eksamen, kan det være lurt å oppsøke lokalet hvor eksamen finner sted. Du kan nemlig bli stresset av nye steder. Har du forberedt deg og gått gjennom oppgaven samme sted som du skal prestere, kan hjernen relatere informasjonen til tid og sted.


I boka «Hva er hukommelse» gir Pål Johan Karlsen 16 husketriks:
1) Hold deg i god fysisk form. Det gir bedre blodgjennomstrømning i hjernen og mer effektive nervesignaler.
2) Spis regelmessig. Unngå at blodsukkernivået spretter opp og ned som en jojo; mangel på næring svekker hukommelsen dramatisk.
3) Søk mentale utfordringer; tilegne deg nye kunnskaper og ferdigheter. De individuelle forskjellene øker med alder. Det har nok litt med arv og gener å gjøre, men også med «akkumulerte valg» og livsstil: Noen velger bort mentale anstrengelser. Det svekker hukommelsen.
4) Indre ro skjerper hukommelsen. Finn tid til å koble av.
5) Konsentrer deg. Gi oppgaven du utfører din fulle oppmerksomhet.
6) Bruk tid. Jo mer tid du bruker, desto mer lærer du.
7) Kok ned og organiser materialet. Kople det umiddelbart til noe du kan godt fra før. Det gjør kunnskapen enklere å tilegne seg og lettere å hente tilbake senere.
8) Kod inn ny informasjon på så mange måter som mulig – visuelt, verbalt, motorisk eller sanselig. Bruk kunnskapen eller ferdigheten aktivt.
9) Terp heller noen ganger for ofte. Overlær og automatismer.
10) Spre læring ut over tid, i passe porsjoner. Gjenoppfrisk ofte i begynnelsen, så en gang iblant.
11) Synliggjør det du skal huske. Lag tydelige påminnelser. Brev som skal postes, bør plasseres nær utgangsdøra så du ser dem på vei ut.
12) Bestem hva som skal utløse minnet i framtida. Skal du huske ved synet av en person, en gjenstand, eller et bestemt sted?
13) Ikke utsett oppgaver. Utfør gjøremålet mens du fortsatt har det friskt i minne. Legg boka tilbake i skolesekken straks du er ferdig med den.
14) Plasser ting som nøkler og mobiltelefon på faste plasser så du kan stole på vanehukommelsen. Eller merk deg bevisst og si høyt hva du gjør, så du kan støtte deg til episodisk hukommelse.
15) Lær deg husketeknikker, både visuelle og verbale. I hukommelses-VM kombinerer utøverne visuelle og verbale metoder for raskt å tilegne seg enorme mengder tilfeldig informasjon.
16) Vil du glemme, så pøs på med nye opplevelser – tilbring tid i andre miljøer.

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8336671

20. september 2012

Tilbakeblikk

Jeg føler tiden har kommet for å oppsummere hvordan privatistlivet har vært for min del. Planen fremover er å fullføre VGS så jeg får studiekompetanse. Nå har jeg begynt på skolen igjen, og etter det håper jeg å få reist litt utenlands.

Høsten 2008 begynte jeg på musikklinja. Jeg var kommet inn på det jeg ville, og var kjempefornøyd! Etter bare noen uker fikk jeg senebetennelse i armene, som resulterte i at jeg ble tvunget til å slutte på musikklinja og begynte på studiespesialiserende. Jeg ble nødt til å ta geografi, samfunnsfag og språkfag som privatist. Høsten 2010 byttet jeg skole igjen fordi jeg mistrivdes. Etter noen måneder fant jeg ut at skolen ikke var plassen for meg akkurat der og da, og slutta nærmest på dagen. Jeg hadde to jobber og meldte meg opp til privatisteksamen i flere fag. Sammen med Ida H. Rustad begynte jeg å skrive på denne bloggen.

Det var mye å tenke på som privatist. Plutselig hadde jeg fullt og helt ansvar for min egen læring, noe som var både deilig og vanskelig. Det kostet penger å ta eksamen, og det var vanskelig å få tak i skolebøker. Ikke fikk jeg studentbevis heller. Det kan ha innvirkning på alt fra hvor mye bussen koster til hvilke utesteder man kommer inn på. Eksamensnerver har jeg aldri hatt mye av, og som privatist venner man seg på en måte til eksamen. Én gang fikk jeg jernteppe og klarte omtrent ikke få ut et ord. Det var vanskelig, i og med at det var et halvt år til neste sjanse. Som privatist er man helt nødt til å prestere på den ene dagen eksamen er. Det kan være utfordrende.

Etter planen skulle jeg være ferdig med alle privatistfagene nå. Jeg hadde planlagt å reise til Frankrike i 2-3 måneder for å ta språkkurs og så eksamen i fransk. Desverre for meg kom senebetennelsen tilbake for fullt vinter 2011, og jeg har måtte avlyse alle eksamner og språkkurset. På grunn av stort behov for tilrettelagt undervisning begynte jeg på skolen igjen nå i høst.

Det føles litt som et nederlag å ikke ha gjennomført slik som planen var, men samtidig kan jeg ikke gjøre så mye med det. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært best å bite tennene sammen og holde ut i 3. klasse. Allikevel angrer jeg aldri på at jeg ble privatist, for jeg vet at jeg mistrivdes og at skolen ikke var det riktige for meg akkurat da. Nå er jeg supermotivert til å begynne på skolen og gjøre en skikkelig innsats for å få studiekompetanse!

Fremover håper jeg at jeg kan fortsette med å gi tips og råd til dere som tar privatistfag, selv om jeg ikke er privatist selv. Jeg vet ikke alt som er å vite om dette, men basert på min erfaring vil jeg gjerne hjelpe til der jeg kan. Så ikke vær redd for å ta kontakt :-) Mailen min er: maria_uldahl@hotmail.com.

9. juni 2012

Privatistforeningen på Facebook

Privatistforeningen har nå en egen side på Facebook. Det er hyggelig om dere "liker" siden. Dere kan også skrive noen kommentarer hvis dere ønsker det.

http://www.facebook.com/Privatistforeningen

4. juni 2012

Hukommelse

studenttorget.no fant jeg en spennende artikkel om hukommelse. Her står det at du husker lettere noe som er knyttet til en følelsesmessig sterk opplevelse. Et eksempel på det er vel eksamensspørsmålet du ikke klarte å svare på, særlig hvis det er muntlig eksamen. Ellers står det at det er smartere å jobbe jevnt enn å ta skippertak, men det har du vel hørt før...

Hvis du har eksamen om noen dager, vil jeg heller anbefale Memo-bøkene til Oddbjørn By. Her er det konkrete tips til hvordan du skal huske bedre. Utfordringen blir å overføre teknikkene til faget du skal ha eksamen i.

29. mai 2012

Privatistforeningen vokser

Jeg trodde det ville bli vanskelig å få kontakt med dem som er førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring. Heldigvis er det mulig når man tar tiden til hjelp. Jeg startet med å lage en Facebook-gruppe, og det var slik jeg kom i kontakt med Maria Uldahl. Vi startet med å skrive Privatistbloggen. Senere stiftet vi Privatistforeningen i november 2011, og så publiserte vi foreningens hjemmeside. Vi ble kontaktet et par ganger gjennom bloggen før det, men foreningssiden gjorde det mer naturlig for privatister å ta kontakt. Nå er vi syv medlemmer tilsammen. Det er ikke mye, men det er likevel mer enn jeg hadde forventet. Hvis du er i foreningens målgruppe, så er det altså veldig hyggelig om du tar kontakt.

11. mars 2012

Frihet og frokost på verandaen


Våren er her – nesten.  Det er nok solskinn og fuglekvitter til å ville gå lange turer i skogen eller sitte utenfor yndlingskafeen med en fortreffelig kaffe – og selvsagt en skolebok. Det er kaldt og mørkt nok til å ville tenne opp i peisen og sitte med en katt på fanget – og en skolebok. Med mulighet til å lage en kopp te hver halvtime, ha yndlingsmusikken heller enn skravling  fra jevnaldrende som bakgrunnslyder, å kunne ta den telefonen til banken i åpningstidene deres eller lage middag klokken to hvis jeg er sulten akkurat da. Til å lese når det passer meg best, om det er til langt på natt med påfølgende lange morgener med frokost på verandaen i solskinnet, eller om det er innefor tradisjonell skoletid. Muligheten til å bla opp i egne eller bibliotekets bøker på leting etter mer eller mindre relevant stoff, til å sitte i sofaen eller senga, på bussen eller biblioteket, ved kjøkkenbordet eller på dataen med tanker og bøker og alt som hører skole til.

Muligheten til å lese hvor som helst og når som helst hører til det fantastiske med å være privatist. Friheten til å gjøre alt som passer akkurat meg akkurat nå – selvsagt innenfor rammen det er å skulle lære seg ni bøker utenat på noen måneder.
Nå skal jeg nyte godt av friheten og våren. Nå er det på tide å sitte på en fortauskafé omgitt av kaffe, solskinn og franskmenn og grave meg dypere ned i Access to English Literature og Grip Teksten. For hva annet kan jeg gjøre med denne deilige friheten annet enn akkurat det jeg har mest lyst til? Og et par dager i Frankrike med bare meg selv og  - ja, skolebøkene – er akkurat det jeg har lyst til nå. 
Hurra for privatistlivet!

2. mars 2012

Innlegg på aftenposten.no

I dag ble et innlegg jeg har skrevet om faget kroppsøving publisert på Aftenposten sine nettsider. Det var blitt forkortet en del, så jeg legger det ut i sin helhet her.

Gymfaget må forbedres!
For noen er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjanse til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen, eller rett og slett skulke. Jeg tror ikke elever nødvendigvis gjør dette fordi de ikke liker fysisk aktivitet, men fordi de ikke liker faget kroppsøving. For meg har faget virket uinteressant fordi timene ofte har vært dårlig organisert, det er ikke alltid struktur over hva man skal lære og når, og presset for å prestere foran andre kan føles kjipt. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for hele klassen. Jeg har også følt at hvordan du blir vurdert varierer fra lærer til lærer. Det er vel på grunn av slike ting av Kunnskapsdepartementet nå gjennomgår læreplanen for gymfaget.

Folk er forskjellige, og ikke alle har like forutsetninger for å gjøre det godt i kroppsøving. Her vil noen si at gym ikke burde være noe annerledes fra andre fag som matematikk eller naturfag. Jeg synes ikke det holder. I de andre fellesfagene på videregående er det resultatene som teller, i gym mener jeg at det er innsats som bør telle. Om en dårlig trent elev gjør en skikkelig innsats i gymtimen, mens en godt trent elev leker seg gjennom den, hvem burde få best karakter? Det er ikke alltid så mye rom for tilrettelegging i gym, så det hender elever blir sittende på sidelinja og se på. Da kan vel ikke karakteren være basert på hverken innsats eller resultater?

For mange er det viktig å ha muligheten til å ta gym som privatist. Det gjelder oss som tar hele eller deler av videregående som privatister, elever med skader og dem som tar opp fag etter videregående. Men det er trist at mange elever er så misfornøyde med et av fellesfagene på VGS at de velger det bort. Så hva kan gjøres med det økende "problemet" at flere tar det som privatister? Jeg tror det er viktig å tilrettelegge mer basert på interesse og forutsetninger. Elever må prøve alt i læreplanen, men fokuset bør være å finne en treningsform man trives med og ønsker å drive med. Da ville vi kanskje oppnå det som er meningen med faget, nemlig å lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker. Jeg vil stille spørsmål om det er riktig at elever testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper. Er ikke det viktigste om de prøver å løpe raskere og hoppe høyere?

Maria Uldahl, blogger på http://privatistbloggen.blogspot.com/

27. februar 2012

Skolesøknad er sendt!

Nå har jeg sendt skolesøknad for neste høst. Spennende! De som kjenner meg (og hvis noen har fulgt bloggen) har nok fått med seg at jeg har måtte gi opp å ta videregående som privatist. Hendene og armene mine er såpass skadet at jeg ikke kan ta sjansen på å basere hele karakteren min på eksamener. Jeg er blitt helt avhengig av muligheten til å få tilrettelagt undervisning og standpunktkarakter. Det har vært veldig vanskelig å innse dette. Selvfølgelig har det føltes som et nederlag, siden jeg har gått så inn for å klare meg som privatist. Trøsten er at jeg har faktisk fått OK resultater på de fagene jeg har tatt, til og med en 6'er. For en skolelei drop- out med en noe komplisert historie på VGS er ikke dette så dårlig! :-)

Skolen jeg har søkt på er Bybroen VGS i Trondheim. Dette er en privat videregående skole, men kommer jeg inn kan jeg søke om støtte fra Lånekassa. Jeg har vært på et møte med en rådgiver derfra og fått en kort omvisning på skolen. Den virker kjempeflott, så jeg håper virkelig jeg kommer inn! Skolen er opptatt av å ha elevenes behov i fokus, og skal visstnok være veldig gode på tilrettelegging for hver enkelte elev. I tillegg er det elever i mange forskjellige aldersgrupper, og jeg kan havne i klasse med folk fra 18 til noen og tjue år. Noe av det beste er at jeg ikke blir den eneste eleven som er noen år eldre enn det som er vanlig i 3. klasse, jeg vil ikke være den eneste som har slutta på skolen ved et tidspunkt og ikke den eneste som har mistrives på VGS.

"Skolens sterke innslag av voksne, motiverte elever er også en viktig inspirasjonskilde for våre mange unge elever til å gjøre en ekstra innsats. Lærerne ved Bybroen videregående skole gleder seg til å gjøre en god jobb for deg og sammen med deg. Vi har tid til deg."

Høres det ikke flott ut?