Frihet og frokost på verandaen

Våren er her – nesten.  Det er nok solskinn og fuglekvitter til å ville gå lange turer i skogen eller sitte utenfor yndlingskafeen med en fortreffelig kaffe – og selvsagt en skolebok. Det er kaldt og mørkt nok til å ville tenne opp i peisen og sitte med en katt på fanget – og en skolebok. Med mulighet til å lage en kopp te hver halvtime, ha yndlingsmusikken heller enn skravling  fra jevnaldrende som bakgrunnslyder, å kunne ta den telefonen til banken i åpningstidene deres eller lage middag klokken to hvis jeg er sulten akkurat da. Til å lese når det passer meg best, om det er til langt på natt med påfølgende lange morgener med frokost på verandaen i solskinnet, eller om det er innefor tradisjonell skoletid. Muligheten til å bla opp i egne eller bibliotekets bøker på leting etter mer eller mindre relevant stoff, til å sitte i sofaen eller senga, på bussen eller biblioteket, ved kjøkkenbordet eller på dataen med tanker og bøker og alt som hører skole til.

Muligheten til å lese hvor som helst og når som helst hører til det fantastiske med å være privatist. Friheten til å gjøre alt som passer akkurat meg akkurat nå – selvsagt innenfor rammen det er å skulle lære seg ni bøker utenat på noen måneder.

Nå skal jeg nyte godt av friheten og våren. Nå er det på tide å sitte på en fortauskafé omgitt av kaffe, solskinn og franskmenn og grave meg dypere ned i Access to English Literature og Grip Teksten. For hva annet kan jeg gjøre med denne deilige friheten annet enn akkurat det jeg har mest lyst til? Og et par dager i Frankrike med bare meg selv og  - ja, skolebøkene – er akkurat det jeg har lyst til nå. 

Hurra for privatistlivet!