Biblioteket

Igår var jeg på bibliotekets lesesal for å gjøre litt skolearbeid. Det er veldig greit å sitte der med en kopp kaffi og tilgang på masse nyttig litteratur! Jeg fant fine bøker om buddhisme og islam, som jeg leser om i RLE. I pausene hentet jeg noen blader fra bladhylla, og der fant jeg faktisk også stoff som kan være relevant for lesinga mi. Noen ganger kan det være litt for mange distraherende ting hjemme. Da hjelper det å komme seg til en rolig lesesal når man skal arbeide med studier. Bibliotekarene er hjelpsomme og de har åpent lenge (ihvertfall her jeg bor).
 Helt supert :-)

Friheten til å lære

Her er et debattinnlegg som Maria og jeg planla å sende inn til en avis. Vi har utsatt det inntil videre, så i mellomtiden kan den være til glede for dere som leser bloggen vår.

I den videregående skole kan man velge mellom mange linjer og fagtilbud, men man har svært få muligheter til å velge hvilken måte man ønsker å lære på. Man lærer på forskjellige måter, og i forskjellig hastighet. Elevmedvirkning er heldigvis læreplanfestet, noe som bidrar til at i hvert fall flertallet av elevene i en klasse kan få undervisning som passer dem. Selv om skolen aldri vil kunne bli perfekt for alle, så kan den relativt enkelt gjøres bedre for noen elevgrupper.

Det finnes tilbud til elever med lærevansker som trenger ekstra undervisning for å komme gjennom pensum. Noen elever er på den andre siden svært selvstendige og lærer best ved å jobbe på egen hånd. På grunn av fraværsføring følger elevene undervisningen selv om den til tider er preget av uro og består av undervisningsopplegg som ikke passer for dem. Det hender i blant at slike elever oppdager at det er mulig å få vitnemål ved å gå opp til eksamen som privatist.

Selv om privatistlivet kan være en god tilværelse for læring, så er det ikke fullt så praktisk rent økonomisk sett. Fylkeskommunen spanderer nok noen slanter på eksamensavvikling og sensur, men resten må man betale av egen lomme. Siden privatister ikke har skoleplass, mister man også retten til gratis skolebøker, rådgivning, helsetjenester, fordelaktige PC-avtaler og muligheten til å få svar fra en lærer. Man får heller ikke studentbevis, og går dermed glipp av studentrabatter på f.eks. kollektivtransport - selv om man faktisk studerer og går opp til eksamen.

Det er ikke så mange elever med rett til videregående opplæring som velger å være privatister. Derfor burde det ikke være så dyrt for fylkeskommunen å gi dem gratis eksamen og muligheten til å låne bøker. Kanskje en egen lån- og stipendordning hadde vært noe? Det er så lite som skal til for å anerkjenne ungdom som tør å gå sine egne veier.

Starte forening

Det finnes sannsynligvis flere som dropper vanlig VGS til fordel for privatistlivet. I så fall ville det være bra å kunne dele erfaringer og å ha et sosialt fellesskap. Uansett, så ville det være bra å ha en ordentlig internettside med god informasjon til dem som vurderer å bli drop-out-privatister. Hvis vi i tillegg skal påvirke politikerne, er det virkelig viktig å vise at vi er mange. Alt dette vil være lettere å gjennomføre hvis vi danner en forening.

En hjemmeside virker hakket proffere hvis den har .no-domene. Det er ikke hvem som helst som kan få en adresse som slutter på .no. Bedrifter og organisasjoner som er registrert i Brønnøysundregisteret får denne muligheten, så for å få en slik adresse, må vi altså starte en forening og registrere den i enhetsregisteret. Det holder med to personer for å ha en forening. Maria kom jeg i kontakt med gjennom en gruppe jeg laget på Facebook. Nå er vi to, så da kan vi lage en forening og en fin nettside slik at vi kan komme i kontakt med andre privatister som har rett til videregående opplæring.

Et fellesskap med andre privatister vil gjøre hele situasjonen litt lettere for den enkelte privatist. Det er ikke "bare, bare" å skulle gjøre noe som er stikk i strid med anbefalinger fra lærere, rådgivere, foreldre og venner. Da er det godt å kunne diskutere med noen som forstår hva det innebærer. På hjemmesiden ville det derfor være fint å ha et forum for å utveksle erfaringer og tips. Hvis noen bor i samme område, kan de selvsagt møtes for å samarbeide, noe som kan øke læringsutbyttet.

Politikerne er opptatt av det som flertallet av velgerne bryr seg om, og det er jo slik det skal være i et demokratisk samfunn. Privatister som har rett til videregående opplæring, er en minoritet og blir derfor ikke prioritert. Hvis drop-out-privatister skal få bedre rettigheter, ville det være fint med medlemstall som indikerer hvor mange som er enige i våre synspunkter. Konklusjonen er rett og slett at vi trenger en forening, så jeg skal skrive mer om oppstartsfasen etter hvert.

Litt inspirasjon & motivasjon

Mye man kan bruke studiekompetansen til!

Hvorfor jeg valgte å være privatist

Jeg tenkte å starte mine innlegg på denne bloggen med å skrive om hvorfor jeg valgte å være privatist. Familie, lærere og venner ble ganske overrasket da jeg først begynte å prate om å droppe ut av videregående. Jeg, som alltid har fått gode karakterer, vært engasjert og "pliktoppfyllende", skulle bli en del av drop-out statistikken. Hvorfor? For å være ærlig var jeg dritt lei av skole. Jeg var lei av å måtte stå opp tidlig og å være forpliktet til å møte opp i timer. Jeg var lei av å lese fag som ble gjort uinteressante, jeg var lei av lærere som var lite forståelsesfulle og jeg var lei av et umotiverende skolemiljø. Jeg hadde også fått en temmelig dårlig overgang fra ungdmosskole til VGS. I tillegg var det så mye annet jeg hadde lyst til, først å fremst å jobbe. Tanken var at skolen kunne ikke gi meg noe jeg ikke kunne skaffe meg selv.

VGS har blitt litt feil for min del. Det startet allerede sommeren etter 10. klasse, mer om det i et annet innlegg.

Før jeg sluttet helt på skolen forsøkte jeg å fortsette med norsktimer, da dette faget virker veldig tungt å ta på egenhånd. Etterhvert fant jeg ut at jeg ikke trivdes på skolen og at jeg ikke så noe poeng i å dra på skolen bare 5 timer i uka. Høsten 2010 sluttet jeg altså helt på skolen.

Etter det har jeg allerede hatt noen eksamner, og skal etterhvert ta fler. På grunn av jobb og diverse har jeg valgt å spre eksamnene mine utover 3 semestre. Jeg har det absolutt ikke travelt med å fullføre videregående. Det er smart og viktig å skaffe seg studiekompetanse, for det åpner dører og gir deg noe trygt å falle tilbake på. Hvem vet, kanskje jeg plutselig får lyst til å studere ved et universitet. Da hadde det vært utrolig kjedelig å måtte utsette det fordi jeg må ta opp fag fra videregående.

-Maria.

Ansvar for egen læring

Noen liker å droppe ut av videregående skole til fordel for livet som privatist, men det er absolutt ikke alle som kan takle slike frie tøyler. Det er ingen som fører fravær og ingen som krever innlevering av arbeid. Med mindre du har flaks med eksamensoppgavene, så er privatistlivet ikke en enkel løsning. Du må lære like mye som på vanlig videregående skole og i tillegg må du ta ansvar for at du lærer deg det du skal.

Det å ta ansvar for egen læring er viktig for alle som skal lære noe. Hvis du ikke klarer å ta dette ansvaret, vil du likevel kunne lære noe hvis andre legger til rette for det, og da er skolen det rette stedet for deg. For å fungere som drop-out-privatist må du ha stor evne til selvstendighet, og for å kunne ta ansvar for egen læring må du ha...

...kunnskap om læreprosessen og dine egne læreprosesser.
...kunnskap om hvor kilder finnes og hvordan de skal brukes.
...kunnskap om læring ved samarbeid med andre.
...kontroll over din egen arbeidstid og din egen arbeidsinnsats.
...kunnskap om målet for læring og kriterier for hva som er godt og hva som er dårlig.
...evne til å gjenkjenne virkeligheten bak pensum.
...kunnskap om hvordan en skal fremstille/fremføre resultatet av sitt læringsarbeid.
...motivasjon for arbeidet og utholdenhet til å gjennomføre det.
...selvtillit og personlig trygghet til å kunne påta deg lærings-arbeidet.
...evne til å utnytte din egen kreativitet.

(Disse 10 punktene er hentet fra boken Ansvar for egen læring skrevet av professor i pedagogisk psykologi Ivar A. Bjørgen)