29. juni 2011

Privatiststatus i Oslo

Da Forsøksgymnaset i Oslo ble lagt ned, fikk Elvebakken VGS opprettet et privatisttilbud som en fortsettelse av Forsøksgymnaset. Det vil si at dere som bor i Oslo kan være privatister samtidig som dere har en skoleplass og alle fordelene som følger med det. Skoleplass betyr altså gratis skolebøker, eventuell PC-avtale, lærerhjelp, rådgivning, helsetjenester og skolebevis, som gir studentrabatt. Du kan også være med i klasseromsundervisning noen ganger eller hele tiden.

Jeg har vært i kontakt med en som jobber med privatisttilbudet der, og jeg fikk vite at det er lite i bruk. Elevene kan velge for hvert fag om de vil ha elevstatus eller privatiststatus, og i praksis har privatiststatus bare blitt en kriseløsning. Elevene vil helst ha standpunktkarakterer. Hvis du vil være privatist i Oslo, kan du altså ikke forvente et slikt privatistmiljø som fantes i Forsøksgymnasets tid. Tilbudet er likevel bedre enn å være privatist uten skoleplass. Jeg tror du må betale eksamensavgiftene selv, så det er ikke helt gratis, men fortsatt Norges beste privatisttilbud, så vidt jeg vet.

22. juni 2011

Forsøksgym

Skolebilde fra Forsøksgym i 1970
På slutten av 60-tallet startet engasjerte ungdommer en alternativ skole i Oslo. Forsøksgymnaset var demokratisk styrt, så elever og lærere fikk hver sin stemme ved det ukentlige Allmannamøtet. Elevene fikk ikke standpunktkarakter, men gikk opp til eksamen som privatist.

På 90-tallet var det store politiske diskusjoner rundt finansiering og organisering av Forsøksgymnaset. Elevene kjempet mot nedleggelse i et drøyt tiår før skolen ble nedlagt i 2004. Privatisttilbudet er likevel videreført og finnes nå ved Elvebakken VGS.

Jeg liker godt konseptet som skolen var bygget på, men det kunne nok vært enda bedre organisert. Jeg har venner som gikk der, og de fortalte at det var få elever til stedet i klasseromsundervisningen siden det ikke var oppmøteplikt. Personlig synes jeg skolen burde utnyttet elevenes frihet og derfor lage helt andre undervisningsopplegg. Elevene kunne jobbet i samarbeidsgrupper som kunne spørre lærerne om ting de ikke forsto. Jeg tror Forsøksgym-elevene var privatister for å unngå at trynefaktoren skulle spille inn på karakteren, mens jeg er mer opptatt av friheten til å lære på sin egen måte.


Kilde: www.forsok.vgs.no

15. juni 2011

Facebook-gruppe

Maria og jeg kom i kontakt med hverandre gjennom en Facebook-gruppe som jeg hadde laget. Gruppen heter Privatister med rett til videregående opplæring, og den dukker opp som resultat når folk, som Maria, søker etter ordet privatist.

Målet med gruppen er nettopp at privatister skal kunne komme i kontakt med oss. Den er åpen for tidligere og nåværende privatister med rett til videregående opplæring, i tilegg til personer som vurderer å bli det.

Hvis du er i målgruppen, er du selvsagt velkommen til å bli medlem. Du kan bl.a. trykke på bildet for å komme til Facebook-gruppen.

12. juni 2011

Dårlig slutt på eksamenstida

Nå er jeg endelig ferdig med vårens eksamner! Har hatt fire denne våren, i tillegg til noen før jul. De siste fagene tar jeg til høsten/ jul.

Eksamenstida fikk desverre en dårlig slutt for min del. Jeg har tidligere skrevet litt om min mangel på eksamensnerver. Det å ta eksamen har blitt en så vanlig ting at jeg egentlig bare har sluttet å grue meg. "Det går som det går", er mottoet mitt. Da jeg dro til Arendal for å ta muntlig eksamen i RLE på onsdag gikk det ikke. Jeg følte meg forberedt og klar, skrev notater til oppgaven jeg fikk og gikk inn til sensor. Og der sluttet jeg å fungere. Jernteppe kalles det vel. Først begynte jeg å prate, men sensor avbrøt og sa at det jeg pratet om ikke var relevant for oppgaven. Derfra gikk det bare ikke. Hverken hjernen eller kroppen ville høre på meg, jeg fikk ikke frem et eneste fornuftig ord og klarte ikke svare på de enkleste spørsmål fra sensor. Det var som å få et lite angsanfall eller noe. Midt i eksamen hadde jeg tenkt å si at vi bare måtte avbryte, men sensor gav meg noen minutter til å samle tankene før vi fortsatte. Desverre stod jeg fortsatt bom fast. Det var helt utrolig frustrerende å sitte der å vite at jeg egentlig kunne svaret, og at jeg egentlig kunne mye om temaet, men allikevel ikke få frem et eneste ord. Jeg var veldig skuffet over meg selv, men både sensor og alle andre sa at "shit happens", og jeg får bare prøve igjen til neste år.

På den positive siden: Ingen mer eksamenspugging på en stund, sommerferie nå! :-)

9. juni 2011

Drop-out-statistikken

Jeg har lenge lurt på om jeg er en del av drop-out-statistikken. Da jeg avsluttet min privatisttilværelse, fikk jeg nemlig et brev fra Oppfølgingstjenesten om at jeg ikke hadde søkt om skoleplass for 3. året på VGS. Siden dette, har jeg vært usikker på om de faktisk forsto at jeg fullførte på egen hånd.

Jeg tok derfor kontakt med denne Oppfølgingstjenesten i Akershus, og der hadde de orden i systemene sine. De kunne fortelle meg at privatiståret mitt var registrert som venteår, så hvis jeg ikke hadde klart meg som privatist, kunne jeg altså ha gått på skole etterpå. Siden jeg fikk utskrevet vitnemål tror Oppfølgingstjenesten at jeg ble registrert som fullført. Så jeg er nok ikke en del av drop-out-statistikken, til tross for at jeg sluttet på skolen.

8. juni 2011

Muntlig eksamen i RLE

Idag skal jeg ha muntlig eksamen i religion, livssyn og etikk. Det blir min siste eksamen denne våren, resten tar jeg til høsten. Kom over disse nyttige tipsene på Cappelendamms' nettsider:
(De har også tips for deg som skal ha eksamen med lang forberedelsestid!)

FØR MUNTLIG EKSAMEN MED KORT FORBEREDELSE
1.)    Rydd i notater og utdelte kopier. Repeter særlig godt det som klassen har vektlagt i undervisningen. Eksamensoppgavene vil gjerne være rettet mot dette stoffet, for eksamen skal reflektere undervisningen som har vært gitt. Studer fagrapporten og forsøk å hente opp hovedpunkter fra alle hovedområdene. Bak i læreboka finner du en oversikt over hvor kompetansemålene er behandlet (se s. 420).
2.)    Stopp litt opp ved din egen opplevelse av religion og etikk-faget. Hva har du likt best? Hva har engasjert deg? Er det noe som har provosert deg? Hvor står du selv i forhold til både religion, livssyn, filosofi og etikk? Disse tankene kan du ha med deg når du går tettere inn på fagstoffet.
3.)    Spander tid på lærebokas innledning (s. 10-47). Her finner du begreper og perspektiver du kan bruke overalt i faget. Dette er en innledning til alle deler av faget, både religion, livssyn, filosofi og etikk. I tillegg bør du få fram hva det betyr at Norge blir et stadig mer pluralistisk samfunn.
4.)    Ta for deg ulike religioner og livssyn. Utnytt oppsummeringen bak i hvert religionskapittel. Merk at kapittelet begynner med å løfte fram det mest sentrale. Sammenlign ulike religioner og livssyn. (Her kan du for eksempel ta utgangspunkt i emnene i kompetansemålene – religiøst liv, estetikk, materielle uttrykk, etikkens plass, synet på kjønn, synet på andre religioner og livssyn. Du kan også sammenligne virkelighetsoppfatning eller menneskesyn.)
5.)    Arbeid med bilder, tekster og med oppgaver! Knytt religionsstoffet til rituelt liv, til bygninger og kunst. Bruk tekstsamlingen bak i boka.
6.)    Klargjør hvilke filosofer, filosofiske emner og etiske spørsmål dere har lagt vekt på i undervisningen. Hent fram religionskritikken og religiøs søken i vår tid. Trekk linjer fra dette stoffet og inn i religionskunnskapen og livssynskunnskapen. (Her kan du bruke kompetansemålene aktivt.) Reflekter også over utfordringer som det pluralistiske samfunnet reiser. Dette er en viktig referanse for religion og etikk-faget.
7.)    Gå på kryss og tvers i stoffet og repeter! Varier måten du arbeider på. Studer f. eks. bildene i læreboka og bruk kunnskapen din på dette. Lag egne sammenlignende oppgaver, som åpner opp stoffet.
8.)    Samarbeid med andre i forkant! Hør hverandre og tips hverandre. Eksamen handler om å legge fram stoffet muntlig. Dere kan bruke hverandre til å øve på dette. Under eksamen konkurrerer dere ikke mot hverandre. Sensor vurderer dere individuelt og er bare takknemlig hvis alle er godt forberedte.
9.)    Når du så kommer til eksamen med lærebok og ryddige notater, er oppgaven å forberede et muntlig foredrag som svar på oppgaven. Her skal du legge vekt på å gi et svar på oppgaven. (Selv om tida er kort, kan du her hente tips fra punktene under, knyttet til lang forberedelsestid).

6. juni 2011

Hvordan forberede seg til eksamen i historie

Tidligere skrev jeg et innlegg om planen min for hvordan jeg skulle forberede meg til eksamen i historie. Først kom jeg meg gjennom begge bøkene, og skrev litt notater underveis. Etter hvert kapittel var det små sammendrag som het "Har du lært dette?", dem gikk jeg gjennom og sørget for å lære. Det var også tidslinjer til hvert kapittet, disse gikk jeg gjennom. Da jeg hadde lest gjennom hele boka gikk jeg gjennom disse sammendragene og tidslinjene en gang til, i tillegg til at jeg leste introduksjonen til hvert kapittel. På den måten fikk jeg først med meg hva jeg skulle lære av kapittelet, og så de viktigste punktene for innholdet. Jeg gikk også gjennom en del av repeteringsoppgavene som ligger på nettstedet til læreboka mi. Til slutt bestemte jeg meg for å ordne alle tidslinjene og noen av notatene i en laaaaaang tidslinje. Den ble noe slikt som dette:


  • Viktige epoker og hendelser (som steinalderen, revolusjoner og verdenskriger)
  • Tidslinje med årstall
  • Verdenshistorien
  •  Norgeshistorien




Tidslinjen var veldig nyttig, for med den fikk jeg ordnet alle viktige hendelser på en oversiktelig måte. I tillegg fikk jeg en bedre oversikt over hvordan utviklingen i Norge har vært i forhold til resten av verden. I boka tok hvert kapittel gjerne for seg ett område, som Europa, Asia eller Norge. Det ble litt vanskelig å henge med i, min tidslinje gav meg en mye bedre oversikt. Det var også mye mer effektivt enn å bare skrive notater. På eksamensdagen hadde jeg med meg bøkene og tidslinja i skrift (litt stress å ta med seg en 3-4 meter lang tegnet tidslinje på eksamen).

Epoke
Årstall

Verden



Norge




Stikkord er altså: les, noter, repeter, visualiser! :-)
Her er en link til en NRK artikkel, "Les smart til eksamen"

5. juni 2011

1. juni 2011

Privatistregister

Jeg har prøvd å finne et tall på mengden av førstegangsprivatister som har rett til videregående opplæring. Dette er ikke enkelt. Privatistkontoret i Sør-Trøndelag sier i hvert fall at de ikke har noe slikt, og Oppfølgingstjenesten i fylket kjenner ikke til slike privatister. Sannsynligvis betyr dette at det er snakk om svært få personer.

Vi finner kanskje ut noe om antallet når vi starter forening, men det er ikke sikkert at alle aktuelle privatister faktisk finner foreningen og melder seg inn i den. Hvis vi skal få noe ordenlig tall å slå i bordet med, må det kanskje registreres på PrivatistWeb. Kanskje slik at når man melder seg opp, må man krysse av for om man har rett til videregående opplæring eller ikke. Maria, du som har vært inne på PrivatistWeb, tror du dette ville være lett å få til?