Eksamenstida fikk desverre en dårlig slutt for min del. Jeg har tidligere skrevet litt om min mangel på eksamensnerver. Det å ta eksamen har blitt en så vanlig ting at jeg egentlig bare har sluttet å grue meg. "Det går som det går", er mottoet mitt. Da jeg dro til Arendal for å ta muntlig eksamen i RLE på onsdag gikk det ikke. Jeg følte meg forberedt og klar, skrev notater til oppgaven jeg fikk og gikk inn til sensor. Og der sluttet jeg å fungere. Jernteppe kalles det vel. Først begynte jeg å prate, men sensor avbrøt og sa at det jeg pratet om ikke var relevant for oppgaven. Derfra gikk det bare ikke. Hverken hjernen eller kroppen ville høre på meg, jeg fikk ikke frem et eneste fornuftig ord og klarte ikke svare på de enkleste spørsmål fra sensor. Det var som å få et lite angsanfall eller noe. Midt i eksamen hadde jeg tenkt å si at vi bare måtte avbryte, men sensor gav meg noen minutter til å samle tankene før vi fortsatte. Desverre stod jeg fortsatt bom fast. Det var helt utrolig frustrerende å sitte der å vite at jeg egentlig kunne svaret, og at jeg egentlig kunne mye om temaet, men allikevel ikke få frem et eneste ord. Jeg var veldig skuffet over meg selv, men både sensor og alle andre sa at "shit happens", og jeg får bare prøve igjen til neste år.
På den positive siden: Ingen mer eksamenspugging på en stund, sommerferie nå! :-)
Å, det var synd, Maria! Jernteppe-problemer er et minus ved å være privatist sammenlignet med å være vanlig elev som får standpunktkarakterer. Som privatist er du veldig avhengig av å ha en god dag når du skal vise hva du kan.
SvarSlettDet burde være muligheter for å ha friheten til en privatist, men likevel ha veilednings-/vurderingssamtaler med en lærer slik at det er mulig å få standpunkt. Som lærer har jeg tenkt på dette, og jeg tror det skal være mulig å vurdere elever ut ifra spørsmål de stiller. Man må kunne mye for å komme med kompliserte faglige spørsmål.
Det er sant, ødela mye for meg. Men får prøve å fortsette med nytt mot til høsten:-)
SvarSlett