Gymfaget

Kom over noe på ung.no som fikk meg til å ville publisere et innlegg jeg skrev før jul. Gymfaget er stadig gjenstand for debatt ser det ut som.

Det har vært mange oppslag i media om elever som tar gym/kroppsøving som privatister. Da tar man ikke disse timene på skolen, og karakteren baseres kun på en teoretisk eksamen. De siste årene har det vært en stor øking i antall elever som går opp til privatisteksamen i kroppsøving. Debatten går, folk diskuterer hvorfor det er blitt sånn, om det burde være sånn og hva vi kan gjøre med det.

For mange er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjans til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen eller ha "tante rød" på besøk. Eller rett å slett å skulke. Jeg kan godt innrømme at det siste året jeg gikk på skolen hadde jeg lett for å snike meg unna gymtimene. Ikke fordi jeg ikke liker å være i fysisk aktivitet, men fordi gymfaget var uinteressant, timene virket ofte dårlig organiserte og jeg merket et visst press for å prestere. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for alle i klassen. På fritiden likte (liker) jeg å trene, men da på en helt annen måte enn man gjør i gymtimen. I løpet av min tid på VGS hadde jeg skadeperioder hvor det var vanskelig å delta i deler av gymmen. Det var ikke mye rom for tilrettelegging, så da ble jeg sittende på sidelinja og se på de andre. Da kunne vel ikke 3'eren jeg fikk være basert på hverken innsats eller prestasjoner?

Selv om jeg er for at man skal ha muligheten til å ta faget som privatist, synes jeg det er trist at veldig mange elever er misfornøyde med et av fellesfagene på VGS. Så hva skal vi gjøre med gymfaget, og det økende "problemet" at fler og fler tar det som privatister?

- Kan vi tilrettelegge mer basert på interesse?
- Er det riktig at elever skal testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper?
- Bør man få én, fler eller ingen karakter i faget?
- Bør kroppsøving være et valgfag?
- Skal man fortsatt ha muligheten til å ta faget som privatist samtidig som man er elev på en videregående skole?
- Hvordan kan man ordne faget for elever med forskjellige behov for tilrettelegging?

I min fantasi ser jeg for meg et fag hvor man får medlemskap på en treningssenter gjennom skolen. Så kan man trene det man liker der, i stedet for de klassiske timene i gymsal. Muligens urealistisk, men til inspirasjon ihvertfall. Kanskje regelen om at "man alltid må smake, men ikke spise opp alt om man ikke liker det" kan gjelde? Alle må prøve seg på det som står i læreplanen, men om man ikke trives med det kan man heller drive med en treningsform man liker. Det være seg yoga, fotball, dans, svømming, jogging, styrke, friidrett, eller alle andre treningsformer som finnes. Da ville vi kanskje oppnå det som er meninga med hele gymfaget, nemlig at man skal lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker å drive med. Kanskje vi like så godt kunne forandre hele læreplanen når vi først er i gang?

Her er noen lenker til artikler jeg fant interessante i denne sammenhengen:
Mener fysiske krav skremmer videregående-elever fra gymtimer
Det viktigaste faget
Fikser ikke gympresset
Tror gymkarakterer fjernes
Vil fjerne gymfaget
Unngår gymtimene som privatister