Privatistforeningen vokser

Jeg trodde det ville bli vanskelig å få kontakt med dem som er førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring. Heldigvis er det mulig når man tar tiden til hjelp. Jeg startet med å lage en Facebook-gruppe, og det var slik jeg kom i kontakt med Maria Uldahl. Vi startet med å skrive Privatistbloggen. Senere stiftet vi Privatistforeningen i november 2011, og så publiserte vi foreningens hjemmeside. Vi ble kontaktet et par ganger gjennom bloggen før det, men foreningssiden gjorde det mer naturlig for privatister å ta kontakt. Nå er vi syv medlemmer tilsammen. Det er ikke mye, men det er likevel mer enn jeg hadde forventet. Hvis du er i foreningens målgruppe, så er det altså veldig hyggelig om du tar kontakt.

Frihet og frokost på verandaen

Våren er her – nesten.  Det er nok solskinn og fuglekvitter til å ville gå lange turer i skogen eller sitte utenfor yndlingskafeen med en fortreffelig kaffe – og selvsagt en skolebok. Det er kaldt og mørkt nok til å ville tenne opp i peisen og sitte med en katt på fanget – og en skolebok. Med mulighet til å lage en kopp te hver halvtime, ha yndlingsmusikken heller enn skravling  fra jevnaldrende som bakgrunnslyder, å kunne ta den telefonen til banken i åpningstidene deres eller lage middag klokken to hvis jeg er sulten akkurat da. Til å lese når det passer meg best, om det er til langt på natt med påfølgende lange morgener med frokost på verandaen i solskinnet, eller om det er innefor tradisjonell skoletid. Muligheten til å bla opp i egne eller bibliotekets bøker på leting etter mer eller mindre relevant stoff, til å sitte i sofaen eller senga, på bussen eller biblioteket, ved kjøkkenbordet eller på dataen med tanker og bøker og alt som hører skole til.

Muligheten til å lese hvor som helst og når som helst hører til det fantastiske med å være privatist. Friheten til å gjøre alt som passer akkurat meg akkurat nå – selvsagt innenfor rammen det er å skulle lære seg ni bøker utenat på noen måneder.

Nå skal jeg nyte godt av friheten og våren. Nå er det på tide å sitte på en fortauskafé omgitt av kaffe, solskinn og franskmenn og grave meg dypere ned i Access to English Literature og Grip Teksten. For hva annet kan jeg gjøre med denne deilige friheten annet enn akkurat det jeg har mest lyst til? Og et par dager i Frankrike med bare meg selv og  - ja, skolebøkene – er akkurat det jeg har lyst til nå. 

Hurra for privatistlivet!

Innlegg på aftenposten.no

I dag ble et innlegg jeg har skrevet om faget kroppsøving publisert på Aftenposten sine nettsider. Det var blitt forkortet en del, så jeg legger det ut i sin helhet her.

Gymfaget må forbedres!

For noen er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjanse til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen, eller rett og slett skulke. Jeg tror ikke elever nødvendigvis gjør dette fordi de ikke liker fysisk aktivitet, men fordi de ikke liker faget kroppsøving. For meg har faget virket uinteressant fordi timene ofte har vært dårlig organisert, det er ikke alltid struktur over hva man skal lære og når, og presset for å prestere foran andre kan føles kjipt. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for hele klassen. Jeg har også følt at hvordan du blir vurdert varierer fra lærer til lærer. Det er vel på grunn av slike ting av Kunnskapsdepartementet nå gjennomgår læreplanen for gymfaget.

Folk er forskjellige, og ikke alle har like forutsetninger for å gjøre det godt i kroppsøving. Her vil noen si at gym ikke burde være noe annerledes fra andre fag som matematikk eller naturfag. Jeg synes ikke det holder. I de andre fellesfagene på videregående er det resultatene som teller, i gym mener jeg at det er innsats som bør telle. Om en dårlig trent elev gjør en skikkelig innsats i gymtimen, mens en godt trent elev leker seg gjennom den, hvem burde få best karakter? Det er ikke alltid så mye rom for tilrettelegging i gym, så det hender elever blir sittende på sidelinja og se på. Da kan vel ikke karakteren være basert på hverken innsats eller resultater?

For mange er det viktig å ha muligheten til å ta gym som privatist. Det gjelder oss som tar hele eller deler av videregående som privatister, elever med skader og dem som tar opp fag etter videregående. Men det er trist at mange elever er så misfornøyde med et av fellesfagene på VGS at de velger det bort. Så hva kan gjøres med det økende "problemet" at flere tar det som privatister? Jeg tror det er viktig å tilrettelegge mer basert på interesse og forutsetninger. Elever må prøve alt i læreplanen, men fokuset bør være å finne en treningsform man trives med og ønsker å drive med. Da ville vi kanskje oppnå det som er meningen med faget, nemlig å lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker. Jeg vil stille spørsmål om det er riktig at elever testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper. Er ikke det viktigste om de prøver å løpe raskere og hoppe høyere?

Maria Uldahl, blogger på http://privatistbloggen.blogspot.com/

Skolesøknad er sendt!

Nå har jeg sendt skolesøknad for neste høst. Spennende! De som kjenner meg (og hvis noen har fulgt bloggen) har nok fått med seg at jeg har måtte gi opp å ta videregående som privatist. Hendene og armene mine er såpass skadet at jeg ikke kan ta sjansen på å basere hele karakteren min på eksamener. Jeg er blitt helt avhengig av muligheten til å få tilrettelagt undervisning og standpunktkarakter. Det har vært veldig vanskelig å innse dette. Selvfølgelig har det føltes som et nederlag, siden jeg har gått så inn for å klare meg som privatist. Trøsten er at jeg har faktisk fått OK resultater på de fagene jeg har tatt, til og med en 6'er. For en skolelei drop- out med en noe komplisert historie på VGS er ikke dette så dårlig! :-)

Skolen jeg har søkt på er Bybroen VGS i Trondheim. Dette er en privat videregående skole, men kommer jeg inn kan jeg søke om støtte fra Lånekassa. Jeg har vært på et møte med en rådgiver derfra og fått en kort omvisning på skolen. Den virker kjempeflott, så jeg håper virkelig jeg kommer inn! Skolen er opptatt av å ha elevenes behov i fokus, og skal visstnok være veldig gode på tilrettelegging for hver enkelte elev. I tillegg er det elever i mange forskjellige aldersgrupper, og jeg kan havne i klasse med folk fra 18 til noen og tjue år. Noe av det beste er at jeg ikke blir den eneste eleven som er noen år eldre enn det som er vanlig i 3. klasse, jeg vil ikke være den eneste som har slutta på skolen ved et tidspunkt og ikke den eneste som har mistrives på VGS.

"Skolens sterke innslag av voksne, motiverte elever er også en viktig inspirasjonskilde for våre mange unge elever til å gjøre en ekstra innsats. Lærerne ved Bybroen videregående skole gleder seg til å gjøre en god jobb for deg og sammen med deg. Vi har tid til deg."

Høres det ikke flott ut?

Skaffe læremidler

Som privatist, eller elev, skal du jobbe mot å nå kompetansemålene i læreplanen. Kunnskapen kan du få ved å lese, lytte eller få diverse andre sanseopplevelser. Det finnes ingen krav om at du skal lese lærebøker i faget, men slike bøker er likevel svært praktiske. Her har erfarne lærere tolket kompetansemålene for deg, og du får den vesentlige informasjonen samlet mellom to permer. Som privatist har du ingen rett på gratis skolebøker, men du kan likevel spørre ditt lokale skolebibliotek. Noen låner ut bøker og andre vil helst ha bøkene i hyllene, så du må ha litt flaks. Alternativet kan være å låne vanlige fagbøker fra folkebiblioteket. Dette fungerer helt fint hvis du forstår kompetansemålene i læreplanen slik at du fokuserer på det som er eksamensrelevant.

Hvis du ikke får låne lærebøker, kan du kjøpe dem brukt. Nettstedet ibok.no er perfekt for å finne brukte lærebøker og så selge dem senere. Du kan selvsagt kjøpe nye og ubrukte bøker hos bokhandleren, men dette er atskillig dyrere.

Selv om du får tak i lærebok, så kan du ha glede av andre kilder til kunnskap. Internett inneholder mye informasjon. Her er utfordringen å vite hvilke sider man kan stole på. Husk at hvem som helst kan skrive en Wikipedia-artikkel! Heldigvis så finnes det kvalitetssikrede nettsteder, slik som ndla.no. Forkortelsen ndla står for Nasjonal digital læringsarena, og siden er laget spesielt for den videregående skole. Dette nettstedet er i stadig utvikling, så det du savner nå, finner du kanskje senere en gang.

Lesing kan bli kjedelig i lengden, og derfor er det smart å oppsøke andre læringsopplevelser. Du kan lytte til dine besteforeldres fortellinger om "gamle dager", eller du kan være tilskuer under en gudtjeneste eller en rettsak. Hvis du tar realfag som fysikk, kjemi eller biologi, bør du utføre eksperimenter. Tar du derimot programfag innen samfunnsfag, kan du oppsøke diverse politiske (ungdoms)organisasjoner. Der treffer du ofte personer som blir svært glad når noen vil lytte til deres meninger. Verden er altså full av muligheter. Du må bare være litt kreativ for å oppdage dem.