Skolesøknad er sendt!

Nå har jeg sendt skolesøknad for neste høst. Spennende! De som kjenner meg (og hvis noen har fulgt bloggen) har nok fått med seg at jeg har måtte gi opp å ta videregående som privatist. Hendene og armene mine er såpass skadet at jeg ikke kan ta sjansen på å basere hele karakteren min på eksamener. Jeg er blitt helt avhengig av muligheten til å få tilrettelagt undervisning og standpunktkarakter. Det har vært veldig vanskelig å innse dette. Selvfølgelig har det føltes som et nederlag, siden jeg har gått så inn for å klare meg som privatist. Trøsten er at jeg har faktisk fått OK resultater på de fagene jeg har tatt, til og med en 6'er. For en skolelei drop- out med en noe komplisert historie på VGS er ikke dette så dårlig! :-)

Skolen jeg har søkt på er Bybroen VGS i Trondheim. Dette er en privat videregående skole, men kommer jeg inn kan jeg søke om støtte fra Lånekassa. Jeg har vært på et møte med en rådgiver derfra og fått en kort omvisning på skolen. Den virker kjempeflott, så jeg håper virkelig jeg kommer inn! Skolen er opptatt av å ha elevenes behov i fokus, og skal visstnok være veldig gode på tilrettelegging for hver enkelte elev. I tillegg er det elever i mange forskjellige aldersgrupper, og jeg kan havne i klasse med folk fra 18 til noen og tjue år. Noe av det beste er at jeg ikke blir den eneste eleven som er noen år eldre enn det som er vanlig i 3. klasse, jeg vil ikke være den eneste som har slutta på skolen ved et tidspunkt og ikke den eneste som har mistrives på VGS.

"Skolens sterke innslag av voksne, motiverte elever er også en viktig inspirasjonskilde for våre mange unge elever til å gjøre en ekstra innsats. Lærerne ved Bybroen videregående skole gleder seg til å gjøre en god jobb for deg og sammen med deg. Vi har tid til deg."

Høres det ikke flott ut?

Skaffe læremidler

Som privatist, eller elev, skal du jobbe mot å nå kompetansemålene i læreplanen. Kunnskapen kan du få ved å lese, lytte eller få diverse andre sanseopplevelser. Det finnes ingen krav om at du skal lese lærebøker i faget, men slike bøker er likevel svært praktiske. Her har erfarne lærere tolket kompetansemålene for deg, og du får den vesentlige informasjonen samlet mellom to permer. Som privatist har du ingen rett på gratis skolebøker, men du kan likevel spørre ditt lokale skolebibliotek. Noen låner ut bøker og andre vil helst ha bøkene i hyllene, så du må ha litt flaks. Alternativet kan være å låne vanlige fagbøker fra folkebiblioteket. Dette fungerer helt fint hvis du forstår kompetansemålene i læreplanen slik at du fokuserer på det som er eksamensrelevant.

Hvis du ikke får låne lærebøker, kan du kjøpe dem brukt. Nettstedet ibok.no er perfekt for å finne brukte lærebøker og så selge dem senere. Du kan selvsagt kjøpe nye og ubrukte bøker hos bokhandleren, men dette er atskillig dyrere.

Selv om du får tak i lærebok, så kan du ha glede av andre kilder til kunnskap. Internett inneholder mye informasjon. Her er utfordringen å vite hvilke sider man kan stole på. Husk at hvem som helst kan skrive en Wikipedia-artikkel! Heldigvis så finnes det kvalitetssikrede nettsteder, slik som ndla.no. Forkortelsen ndla står for Nasjonal digital læringsarena, og siden er laget spesielt for den videregående skole. Dette nettstedet er i stadig utvikling, så det du savner nå, finner du kanskje senere en gang.

Lesing kan bli kjedelig i lengden, og derfor er det smart å oppsøke andre læringsopplevelser. Du kan lytte til dine besteforeldres fortellinger om "gamle dager", eller du kan være tilskuer under en gudtjeneste eller en rettsak. Hvis du tar realfag som fysikk, kjemi eller biologi, bør du utføre eksperimenter. Tar du derimot programfag innen samfunnsfag, kan du oppsøke diverse politiske (ungdoms)organisasjoner. Der treffer du ofte personer som blir svært glad når noen vil lytte til deres meninger. Verden er altså full av muligheter. Du må bare være litt kreativ for å oppdage dem.

Mariona i avisen

Privatistbloggen har fått en ny skribent. Hun heter Mariona, og i dag er hun i Østlandets Blad.

Mariona (19) blir nektet gratis skolebøker som privatist

Det blir spennende å se hvilke reaksjoner som kommer etter denne avisartikkelen. Jeg håper selvsagt at det vil komme nye retningslinjer fra øvre hold i fylkeskommunen. For at det skal skje, tror jeg politikerne må klare å skille mellom privatister med og uten rett til videregående opplæring.

"Videregående passer ikke for alle"

Idag var det en overkrift på Aftenposten Meninger som dro oppmerksomheten min. "Videregående passer ikke for alle. Å slutte på videregående er den smarteste beslutningen jeg har tatt", skriver Rannveig Skjerve. Hun er ikke privatist, men jeg synes det er interessant hver gang noen tør å si rett ut at VGS ikke er for alle og at du ikke nødvendigvis er en "taper" om du slutter på skolen. Jeg er veldig for å skaffe seg studiekompetanse, men Rannveig Skjerve skriver om hvordan du kan jobbe en stund og allikevel ta en utdanning senere i livet.

"Det finnes alternative måter å få en studiekompetanse på, det finnes alternativer til å ta en utdanning i det hele tatt. Liver er ikke over fordi om man skulle ende opp som videregående- dropout".

Les hele innlegget på Aftenposten Meninger her.

Bibliotekarenes dårlige dag

Det er en dårlig idé å være privatist hvis du ikke har en bugnende bankkonto. Det er en dårlig idé å være privatist hvis du bor alene, ikke har rike foreldre eller en meget overbetalt jobb.

Jeg bor alene med to gamle katter og har fem hundre kroner godt gjemt i banken, ingen rike slektninger jeg kan ringe og ingen overbetalt jobb. Ingen jobb i det hele tatt, faktisk. Upassende nok vil jeg likevel bli ferdig med videregående i mitt eget tempo og på min egen måte. Det er mye bortkastet dødtid i skolen jeg kan klare meg utmerket uten. Jeg er i stand til å lese meg opp på egenhånd til eksamener og gjøre det bra denne ene gangen jeg må møte opp, og ser derfor ingen grunn til å møte opp alle andre dager også.  

Det er nærliggende å tro at det går en rett linje mellom punkt én – min lyst til å gjøre ferdig videregående – til punkt to – Norges behov for utdannede ungdommer – men skolene virker ikke så sterkt drevet av rasjonelle tankerekker. Det er overraskende mange stengte dører å slå seg mot. Alle privatister vet at de har det fulle økonomiske ansvaret. Ok, greit nok, jeg prøver likevel. Men, kan jeg låne en bok? Dere har sikkert noen til overs, og det vil koste meg flerfoldige tusenlapper for bøker jeg trenger i tre måneder.  

– Nei. Og nei, og nei på neste skole også.

Biblioteket er mer hjelpsomt.  – Selvsagt skal du få låne bøker! Men vi kjøper ikke inn skolebøker selv, vi låner direkte fra videregående skoler. Du burde vite at det ikke er så stor sjanse for å forlenge lånet, mot eksamenstid trekker de ofte bøkene tilbake. Javel? Det var … upraktisk.

Det er klare fordeler med å være privatist for de som er i stand til å disponere sin egen tid på en noenlunde fornuftig måte, for de som har hastverk med å bli ferdig og for de som av forskjellige grunner ikke har lyst til å møte opp på skolen.

Men det er vanskelig og utmattende å være privatist hvis du av en eller annen grunn har andre ting å bruke (nesten to husleier for åtte bøker!) tusenlappene dine på.

Det er merkelig at det norske skolesystemet ikke prøver å tilrettelegge mer for privatister.  Politikere og andre velmenende har skrevet side opp og side ned om hva vi skal gjøre med denne nesten-én-tredjedel av elevene som faller av i løpet av videregående. Det er ganske mye hjelp å hente hvis du faller av, dropper ut, spiller for mye pc-spill eller drikker for mye øl. Men hvis du er for oppegående?

Men uansett hvordan man vrir på det bunner det ut i at du burde virkelig, virkelig, gjøre ferdig videregående. Og uansett hvordan man velger å gjøre det er det fremdeles videregående man tar, og det er bra for både den som får papirene på at hun kan det hun skal kunne, og for resten av samfunnet. Det er merkelig at skolene har mer lyst til å la overskuddsbøker bli liggende i hyllene enn å låne ut bøkene sine til ungdommer som helt klart har tenkt til å lese dem. For det er ikke sånn at de ikke har flere bøker. Ellers ville ikke folkebiblioteket kunne låne dem for meg.