Jeg tenkte å starte mine innlegg på denne bloggen med å skrive om hvorfor jeg valgte å være privatist. Familie, lærere og venner ble ganske overrasket da jeg først begynte å prate om å droppe ut av videregående. Jeg, som alltid har fått gode karakterer, vært engasjert og "pliktoppfyllende", skulle bli en del av drop-out statistikken. Hvorfor? For å være ærlig var jeg dritt lei av skole. Jeg var lei av å måtte stå opp tidlig og å være forpliktet til å møte opp i timer. Jeg var lei av å lese fag som ble gjort uinteressante, jeg var lei av lærere som var lite forståelsesfulle og jeg var lei av et umotiverende skolemiljø. Jeg hadde også fått en temmelig dårlig overgang fra ungdmosskole til VGS. I tillegg var det så mye annet jeg hadde lyst til, først å fremst å jobbe. Tanken var at skolen kunne ikke gi meg noe jeg ikke kunne skaffe meg selv.
VGS har blitt litt feil for min del. Det startet allerede sommeren etter 10. klasse, mer om det i et annet innlegg.
Før jeg sluttet helt på skolen forsøkte jeg å fortsette med norsktimer, da dette faget virker veldig tungt å ta på egenhånd. Etterhvert fant jeg ut at jeg ikke trivdes på skolen og at jeg ikke så noe poeng i å dra på skolen bare 5 timer i uka. Høsten 2010 sluttet jeg altså helt på skolen.
Etter det har jeg allerede hatt noen eksamner, og skal etterhvert ta fler. På grunn av jobb og diverse har jeg valgt å spre eksamnene mine utover 3 semestre. Jeg har det absolutt ikke travelt med å fullføre videregående. Det er smart og viktig å skaffe seg studiekompetanse, for det åpner dører og gir deg noe trygt å falle tilbake på. Hvem vet, kanskje jeg plutselig får lyst til å studere ved et universitet. Da hadde det vært utrolig kjedelig å måtte utsette det fordi jeg må ta opp fag fra videregående.
-Maria.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommenter!