10. juni 2013

Bedre Skole

Bedre Skole er et tidsskrift for lærere, og i den nyeste utgaven har jeg fått inn et debattinnlegg som dekker en hel side. Jeg fikk til og med betalt fordi Bedre Skole baserer seg på eksterne skribenter. Her er innlegget jeg sendte inn. Det ble ikke gjort vesentlige endringer før det ble trykket.

Privatister med rett til videregående opplæring


Da jeg gikk i tredje klasse på videregående skole, var jeg lei av at lærerne skulle bestemme over meg. Jeg ville selv velge hvordan jeg skulle lære meg skolefagene, og derfor sluttet jeg på skolen for å ta siste året som privatist. Nå har også jeg blitt en lærer som bestemmer hvordan andre skal lære, men jeg engasjerer meg likevel for privatistene på hobbybasis. Jeg har tatt initiativ til å stifte Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring (Privatistforeningen) der nye og gamle privatister kan gi hverandre tips og støtte.
Det er viktig å få presisert at dette er snakk om ungdom som kunne gått på vanlig videregående skole, men som bevisst har valgt det bort. Jeg skriver altså ikke om dem som skal forbedre karakterer, ta ekstra fag eller tar eksamen fordi de ikke har ungdomsrett eller voksenrett til videregående opplæring. Dette innlegget skal handle om ungdom som dropper gratis undervisning, gratis skolebøker, utstyrsstipend, fordelaktige PC-avtaler og mange flere ressurser. Hvorfor velger de dette? Hvordan skal lærere forholde seg til dem, og hvordan kan myndighetene gjøre det litt lettere for disse privatistene?

Friheten til å lære

Det finnes flere grunner til å droppe ut av skolen for å bli privatist, men de som jeg kjenner, argumenterer med valgfrihet. De trives med å bestemme når, hvor og hvordan de skal lære.
En privatist trenger ikke å tilpasse seg undervisningsopplegg som er laget for den andre halvdelen av klassen, eller irritere seg over tid som faller bort til bråk og småprat i klasserommet. Privatistlivet gir tid til å gå på museer eller snakke med besteforeldrene om andre verdenskrig, og det blir mulig å utnytte tidspunktene med best konsentrasjon.


Råd til en potensiell privatist

Som lærer eller rådgiver kan du komme til å treffe elever som ønsker å bli privatister. Spørsmålet er da hvilke råd du skal gi. Mitt inntrykk er at de aller fleste ansatte innen skoleverket vil fraråde elever å droppe ut av skolen på denne måten. Dette forstår jeg godt, for skolen mister da kontrollen, og dessuten er det få ungdommer som har selvdisiplin nok til å lese på egen hånd. Likevel er det altså noen få individer som fungerer bedre som privatist enn som elev i vanlig klasse. Kunsten er å forstå hvem som tilhører hvilken gruppe.
Hvis jeg tar utgangspunkt i de fire mest aktive medlemmene i Privatistforeningen, er det påfallende likheter. Ingen av oss var stjerneelever i tiden like før vi ble privatister. Det var enten høyt fravær, lite skoleengasjement, konsentrasjons- eller rusproblemer, så jeg skjønner at ingen anbefalte oss å ta alt ansvar for egen læring. Hvis vi heller ser tilbake til barne- og kanskje ungdomskolen, så var vi skoleflinke elever. Det er mulig at vi hadde i oss et slags iboende skolepotensiale, i hvert fall så gikk motivasjon og karakterer opp da vi ble privatister.
Når du skal gi råd, må du med andre ord komme litt under elevens overflate. Er hun en individualist som motiveres av å bestemme selv? Er han moden nok til å disponere tiden frem mot eksamen? Fremtidige privatister kan ha nytte av litt motstand, for når de så er på egen hånd, blir det en drivkraft å skulle bevise at de klarer seg bra.


Økt eksamensavgift

Utdanningsdirektoratet planlegger å tredoble eksamensavgiften for privatister. Dette kan jeg godt forstå, for det er dyrt å arrangere eksamen. De aller fleste privatister er allerede ferdig med videregående skole og ønsker å komme inn på drømmestudiet. Når de nye reglene settes opp, kan det være greit å vite at det finnes en liten gruppe privatister som i utgangspunktet sparer samfunnet for prisen av hver sin skoleplass. Det er rettferdig om det gis gratis eller redusert eksamensavgift til privatister som har rett til videregående opplæring og får karakter i faget for første gang. I Privatistforeningen er det nå bare ni aktive privatister i foreningens målgruppe, så det vil ikke være et stort økonomisk tap for eksamenskontorene. Derimot vil det ha stor betydning for privatistens fordeling av tid til lesing og tid til jobb. Høy eksamensavgift vil selvsagt tvinge noen tilbake til gratis skolegang og en opplæringssituasjon de trives dårligere med. Jeg håper at det også i fremtiden vil være mulig å velge den smale privatistvei.

Ta kontakt

Har du en elev som vurderer å bli privatist, ville det være hyggelig om du eller eleven tar kontakt via nettsiden www.privatistforeningen.no eller e-postadressen post(ÆT)privatistforeningen(prikk)no. Vi ønsker å gi råd til dem som trenger det.

Av Ida Hexeberg Rustad
VGS-lærer og stifter av Privatistforeningen


2 kommentarer:

  1. Snublet over denne bloggen i dag, er oppmuntrende å se at det er flere enn meg som velger dette alternativet! Jeg valgte å gå både 2 og 3 klasse som privatist, og tar faktisk min siste eksamen i morgen (Historie ) og mine karakterer er vesentlig høyere enn det jeg klarte å oppnå som elev på skolebenken! Trist at det ikke finnes noe støtteapparat for oss, bøker og eksamen må betales selv, blir ganske mange tusen, men på en annen side har jeg fått tid til å jobbe fulltid helt siden jeg gikk ut av skolen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gratulerer med å være ferdig og med gode resultater :D Du må gjerne ta kontakt med privatistforeningen om du ønsker.

      Slett

Kommenter!