Tilbakeblikk

Jeg føler tiden har kommet for å oppsummere hvordan privatistlivet har vært for min del. Planen fremover er å fullføre VGS så jeg får studiekompetanse. Nå har jeg begynt på skolen igjen, og etter det håper jeg å få reist litt utenlands.

Høsten 2008 begynte jeg på musikklinja. Jeg var kommet inn på det jeg ville, og var kjempefornøyd! Etter bare noen uker fikk jeg senebetennelse i armene, som resulterte i at jeg ble tvunget til å slutte på musikklinja og begynte på studiespesialiserende. Jeg ble nødt til å ta geografi, samfunnsfag og språkfag som privatist. Høsten 2010 byttet jeg skole igjen fordi jeg mistrivdes. Etter noen måneder fant jeg ut at skolen ikke var plassen for meg akkurat der og da, og slutta nærmest på dagen. Jeg hadde to jobber og meldte meg opp til privatisteksamen i flere fag. Sammen med Ida H. Rustad begynte jeg å skrive på denne bloggen.

Det var mye å tenke på som privatist. Plutselig hadde jeg fullt og helt ansvar for min egen læring, noe som var både deilig og vanskelig. Det kostet penger å ta eksamen, og det var vanskelig å få tak i skolebøker. Ikke fikk jeg studentbevis heller. Det kan ha innvirkning på alt fra hvor mye bussen koster til hvilke utesteder man kommer inn på. Eksamensnerver har jeg aldri hatt mye av, og som privatist venner man seg på en måte til eksamen. Én gang fikk jeg jernteppe og klarte omtrent ikke få ut et ord. Det var vanskelig, i og med at det var et halvt år til neste sjanse. Som privatist er man helt nødt til å prestere på den ene dagen eksamen er. Det kan være utfordrende.

Etter planen skulle jeg være ferdig med alle privatistfagene nå. Jeg hadde planlagt å reise til Frankrike i 2-3 måneder for å ta språkkurs og så eksamen i fransk. Desverre for meg kom senebetennelsen tilbake for fullt vinter 2011, og jeg har måtte avlyse alle eksamner og språkkurset. På grunn av stort behov for tilrettelagt undervisning begynte jeg på skolen igjen nå i høst.

Det føles litt som et nederlag å ikke ha gjennomført slik som planen var, men samtidig kan jeg ikke gjøre så mye med det. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært best å bite tennene sammen og holde ut i 3. klasse. Allikevel angrer jeg aldri på at jeg ble privatist, for jeg vet at jeg mistrivdes og at skolen ikke var det riktige for meg akkurat da. Nå er jeg supermotivert til å begynne på skolen og gjøre en skikkelig innsats for å få studiekompetanse!

Fremover håper jeg at jeg kan fortsette med å gi tips og råd til dere som tar privatistfag, selv om jeg ikke er privatist selv. Jeg vet ikke alt som er å vite om dette, men basert på min erfaring vil jeg gjerne hjelpe til der jeg kan. Så ikke vær redd for å ta kontakt :-) Mailen min er: maria_uldahl@hotmail.com.