Skaffe læremidler

Som privatist, eller elev, skal du jobbe mot å nå kompetansemålene i læreplanen. Kunnskapen kan du få ved å lese, lytte eller få diverse andre sanseopplevelser. Det finnes ingen krav om at du skal lese lærebøker i faget, men slike bøker er likevel svært praktiske. Her har erfarne lærere tolket kompetansemålene for deg, og du får den vesentlige informasjonen samlet mellom to permer. Som privatist har du ingen rett på gratis skolebøker, men du kan likevel spørre ditt lokale skolebibliotek. Noen låner ut bøker og andre vil helst ha bøkene i hyllene, så du må ha litt flaks. Alternativet kan være å låne vanlige fagbøker fra folkebiblioteket. Dette fungerer helt fint hvis du forstår kompetansemålene i læreplanen slik at du fokuserer på det som er eksamensrelevant.

Hvis du ikke får låne lærebøker, kan du kjøpe dem brukt. Nettstedet ibok.no er perfekt for å finne brukte lærebøker og så selge dem senere. Du kan selvsagt kjøpe nye og ubrukte bøker hos bokhandleren, men dette er atskillig dyrere.

Selv om du får tak i lærebok, så kan du ha glede av andre kilder til kunnskap. Internett inneholder mye informasjon. Her er utfordringen å vite hvilke sider man kan stole på. Husk at hvem som helst kan skrive en Wikipedia-artikkel! Heldigvis så finnes det kvalitetssikrede nettsteder, slik som ndla.no. Forkortelsen ndla står for Nasjonal digital læringsarena, og siden er laget spesielt for den videregående skole. Dette nettstedet er i stadig utvikling, så det du savner nå, finner du kanskje senere en gang.

Lesing kan bli kjedelig i lengden, og derfor er det smart å oppsøke andre læringsopplevelser. Du kan lytte til dine besteforeldres fortellinger om "gamle dager", eller du kan være tilskuer under en gudtjeneste eller en rettsak. Hvis du tar realfag som fysikk, kjemi eller biologi, bør du utføre eksperimenter. Tar du derimot programfag innen samfunnsfag, kan du oppsøke diverse politiske (ungdoms)organisasjoner. Der treffer du ofte personer som blir svært glad når noen vil lytte til deres meninger. Verden er altså full av muligheter. Du må bare være litt kreativ for å oppdage dem.

Mariona i avisen

Privatistbloggen har fått en ny skribent. Hun heter Mariona, og i dag er hun i Østlandets Blad.

Mariona (19) blir nektet gratis skolebøker som privatist

Det blir spennende å se hvilke reaksjoner som kommer etter denne avisartikkelen. Jeg håper selvsagt at det vil komme nye retningslinjer fra øvre hold i fylkeskommunen. For at det skal skje, tror jeg politikerne må klare å skille mellom privatister med og uten rett til videregående opplæring.

"Videregående passer ikke for alle"

Idag var det en overkrift på Aftenposten Meninger som dro oppmerksomheten min. "Videregående passer ikke for alle. Å slutte på videregående er den smarteste beslutningen jeg har tatt", skriver Rannveig Skjerve. Hun er ikke privatist, men jeg synes det er interessant hver gang noen tør å si rett ut at VGS ikke er for alle og at du ikke nødvendigvis er en "taper" om du slutter på skolen. Jeg er veldig for å skaffe seg studiekompetanse, men Rannveig Skjerve skriver om hvordan du kan jobbe en stund og allikevel ta en utdanning senere i livet.

"Det finnes alternative måter å få en studiekompetanse på, det finnes alternativer til å ta en utdanning i det hele tatt. Liver er ikke over fordi om man skulle ende opp som videregående- dropout".

Les hele innlegget på Aftenposten Meninger her.

Bibliotekarenes dårlige dag

Det er en dårlig idé å være privatist hvis du ikke har en bugnende bankkonto. Det er en dårlig idé å være privatist hvis du bor alene, ikke har rike foreldre eller en meget overbetalt jobb.

Jeg bor alene med to gamle katter og har fem hundre kroner godt gjemt i banken, ingen rike slektninger jeg kan ringe og ingen overbetalt jobb. Ingen jobb i det hele tatt, faktisk. Upassende nok vil jeg likevel bli ferdig med videregående i mitt eget tempo og på min egen måte. Det er mye bortkastet dødtid i skolen jeg kan klare meg utmerket uten. Jeg er i stand til å lese meg opp på egenhånd til eksamener og gjøre det bra denne ene gangen jeg må møte opp, og ser derfor ingen grunn til å møte opp alle andre dager også.  

Det er nærliggende å tro at det går en rett linje mellom punkt én – min lyst til å gjøre ferdig videregående – til punkt to – Norges behov for utdannede ungdommer – men skolene virker ikke så sterkt drevet av rasjonelle tankerekker. Det er overraskende mange stengte dører å slå seg mot. Alle privatister vet at de har det fulle økonomiske ansvaret. Ok, greit nok, jeg prøver likevel. Men, kan jeg låne en bok? Dere har sikkert noen til overs, og det vil koste meg flerfoldige tusenlapper for bøker jeg trenger i tre måneder.  

– Nei. Og nei, og nei på neste skole også.

Biblioteket er mer hjelpsomt.  – Selvsagt skal du få låne bøker! Men vi kjøper ikke inn skolebøker selv, vi låner direkte fra videregående skoler. Du burde vite at det ikke er så stor sjanse for å forlenge lånet, mot eksamenstid trekker de ofte bøkene tilbake. Javel? Det var … upraktisk.

Det er klare fordeler med å være privatist for de som er i stand til å disponere sin egen tid på en noenlunde fornuftig måte, for de som har hastverk med å bli ferdig og for de som av forskjellige grunner ikke har lyst til å møte opp på skolen.

Men det er vanskelig og utmattende å være privatist hvis du av en eller annen grunn har andre ting å bruke (nesten to husleier for åtte bøker!) tusenlappene dine på.

Det er merkelig at det norske skolesystemet ikke prøver å tilrettelegge mer for privatister.  Politikere og andre velmenende har skrevet side opp og side ned om hva vi skal gjøre med denne nesten-én-tredjedel av elevene som faller av i løpet av videregående. Det er ganske mye hjelp å hente hvis du faller av, dropper ut, spiller for mye pc-spill eller drikker for mye øl. Men hvis du er for oppegående?

Men uansett hvordan man vrir på det bunner det ut i at du burde virkelig, virkelig, gjøre ferdig videregående. Og uansett hvordan man velger å gjøre det er det fremdeles videregående man tar, og det er bra for både den som får papirene på at hun kan det hun skal kunne, og for resten av samfunnet. Det er merkelig at skolene har mer lyst til å la overskuddsbøker bli liggende i hyllene enn å låne ut bøkene sine til ungdommer som helt klart har tenkt til å lese dem. For det er ikke sånn at de ikke har flere bøker. Ellers ville ikke folkebiblioteket kunne låne dem for meg.

Flinke ungdomsskoleelever

Noen ungdomsskoleelever får ikke nok utfordringer på skolen, og da kan det være aktuelt å begynne med VGS-fag. Dette er nok mest aktuelt i matematikk, for der blir det mye repetisjon for dem som allerede har skjønt logikken.

Det naturlige vil være å ta privatisteksamen i vg1-faget 1T, slik at man slipper å ta det på VGS. Ulempen med dette er at man går glipp av sosiale ting som foregår i mattetimene, og det er jo i vg1 at nye vennegjenger dannes. Når de andre har 1T eller 1P, kan man jo ta vg2-matematikk som privatist. Alternativet er å ha et mattefritt år før man begynner med vanskelig matte året etter.

Jeg har oppdaget at det er smart å ta faget Matematikk X. Dette er et programfag for dem som velger realfaglinjen, og derfor kan man heller få fritimer i vg2 eller vg3, når det er større skolepress. Mye av innholdet i Matematikk X er mulig å forstå for motiverte ungdomsskoleelever, mens andre deler krever litt forkunnskap.

Hvis du er en ungdomsskoleelev som trenger mer utfordringer i matte, så har jeg følgende råd. Spør mattelæreren din om du kan få jobbe med Matematikk X når ungdomsskoleoppgavene blir for enkle! Hvis ja, så spør du om skolen kan kjøpe inn en lærebok som du kan låne. Hvis ikke, kan du spørre en videregående skole i nærheten. Noen skoler er villig til å låne ut bøker som ellers bare blir liggende på lager. En annen mulighet er å spørre på det vanlige folkebiblioteket. Har de boken, eller kan de kjøpe den inn? Kriseløsningen er selvsagt å kjøpe boken selv.

Matematikk X er egentlig laget for elever som har tatt 1T. Hvis du kommer til ukjente ord og symboler, kan du altså se om du får forklaringen i en 1T-bok. Du kan også søke opp vanskelige ord på internett. Matematiske symboler er ikke lett å søke opp på internett, så da er det best å spørre en lærer. Selv om ikke alle ungdomsskolemattelærere kan svare deg, er det verdt er forsøk. Du trenger ikke nødvendigvis å ta eksamen mens du går på ungdomsskolen. Du kan selvsagt utsette deler av faget til du har hatt 1T. Da kan du f.eks. ta privatisteksamen i vg2, og så få det godkjent som et fag for vg3. På mange skoler må du nemlig ha tatt faget på forhånd for å kunne få fritak, men det virker som at andre skoler godtar at du er privatist i enkeltfag. Uansett hvilket tempo du velger, så ønsker jeg deg lykke til!

Spørsmål med svar på ung.no