Studiebevis

Studiebevis er jo en fordel for å få rabatter i diverse sammenhenger. Jeg vet at noen (kanskje alle) privatistskoler utsteder studiebevis, men bortsett fra det får ikke privatister studiebevis. Derimot får studenter studiebevis bare for å melde seg opp til eksamen, og ved universiteter kreves det ikke alltid oppmøte eller innleveringer før eksamen. Sånn sett virker det fornuftig for meg at det kunne utstedes studiebevis til vårt ene Oslo-medlem, som til og med sparer kommunen for en skoleplass ved å være privatist.

Jeg valgte å kontakte Utdanningsetaten i Oslo på vegne av Privatistforeningen. Det ble et veldig ordentlig og offentlig brev. Begrunnelsen for avslaget ble at privatister ikke trenger å møte opp på skolen og derfor kan være i full jobb. Jeg anbefaler ikke mye jobbfokus på de som velger å droppe ut av videregående for å være privatister, for det er en hard jobb å lese alt på egen hånd. Nå er det likevel slik at privatistordningen er laget slik at folk kan forbedre karakterene, så jeg er strengt tatt glad for at jeg fikk lov til å bruke ordningen til å være privatist siste år av VGS.

Her er svaret fra Utdanningsetaten i Oslo


Det vises til brev fra Byrådsavdelingen den 10.01.14 vedrørende henvendelse om studiebevis for privatister fra Privatistforeningen v/Ida Rustad av 06.01.14. Byrådsavdelingen ber Utdanningsetaten vurdere om det er mulig å finne en løsning for privatister med rett til videregående opplæring slik at de kan få utstedt studiebevis, for eksempel gjennom privatistkontoret eller den videregående skolen ungdommen evt. tidligere har fått inntak ved.

Skolebevis for elever gir adgang til enkelte rabatterte priser, for eksempel på reiser. Vi oppfatter det slik at ordningen er utformet fordi elevene skal være til stede på skolen og således ikke kan være i fullt arbeid. Elevene omfattes av rettigheter og plikter i opplæringsloven..

Å melde seg opp til privatisteksamen gir ikke status som elev, og innebærer heller ingen rettigheter eller plikter knyttet til å delta i opplæring. De som ønsker å ta eksamen som privatist må betale for å melde seg opp til eksamen. Privatistordningen er hovedsakelig opprettet for de som har manglende karakter eller ønske om å forbedre karakterer fra videregående opplæring. Etter det vi kjenner til har man ikke rett til støtte fra statens lånekasse når man har meldt seg opp til en privatisteksamen.

Vi kan ikke se at det vil være riktig å utstede skolebevis til noen som ikke har status som elev.

Privatistforeningen på Facebook

Privatistforeningen har nå en egen side på Facebook. Det er hyggelig om dere "liker" siden. Dere kan også skrive noen kommentarer hvis dere ønsker det.

http://www.facebook.com/Privatistforeningen

Privatistforeningen vokser

Jeg trodde det ville bli vanskelig å få kontakt med dem som er førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring. Heldigvis er det mulig når man tar tiden til hjelp. Jeg startet med å lage en Facebook-gruppe, og det var slik jeg kom i kontakt med Maria Uldahl. Vi startet med å skrive Privatistbloggen. Senere stiftet vi Privatistforeningen i november 2011, og så publiserte vi foreningens hjemmeside. Vi ble kontaktet et par ganger gjennom bloggen før det, men foreningssiden gjorde det mer naturlig for privatister å ta kontakt. Nå er vi syv medlemmer tilsammen. Det er ikke mye, men det er likevel mer enn jeg hadde forventet. Hvis du er i foreningens målgruppe, så er det altså veldig hyggelig om du tar kontakt.

Privatistforeningens hjemmeside

Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring har fått en egen nettside. Hjemmesiden inneholder et kontaktskjema for dem som ønsker å spørre om noe eller bli medlem. Vi har også et forum, som forhåpentligvis blir mer aktivt når vi får flere medlemmer.

Se www.privatistforeningen.no!

Privatistforeningen er stiftet

Maria og jeg har endelig klart å stifte Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring. Dette er jo et litt vel langt navn, så vi kommer bare til å bruke Privatistforeningen til daglig. Hvis andre privatister ønsker å lage forening, kan vi eventuelt finne et annet kort navn som viser hvem foreningen vår er laget for.

Planen var egentlig å stifte foreningen våren 2011. Før vi kom i gang med foreningsplanleggingen, så startet vi med å skrive blogg. Privatistbloggen ga privatister muligheten til å finne oss via internett, så det føltes ikke like viktig å starte en forening. Nå har vi altså endelig fått en forening, og jeg skal gi beskjed når hjemmesiden vår er klar. Nettsiden skal inneholde et lukket medlemsforum slik at det blir mulig å diskutere utfordringer og gleder.

Privatistforeningen er nå registrert i Brønnøysundregistrene, og vi har et eget organisasjonsnummer. Maria og jeg har fortsatt ikke truffet hverandre ansikt til ansikt, så "stiftelsesmøtet" hadde vi ved hjelp av internett og brevsending. Vi måtte nemlig ha et stiftelsesdokument med signatur fra minst to personer som ville stifte forening, Da signerte vi også på vedtektene som vi har bestemt oss for. Jeg skal skrive mer om foreningen senere.

Navn på forening

Før vi kan starte en forening, må vi først finne et navn på foreningen, og da ville det vært greit med et kortere uttrykk for "privatister med rett til videregående opplæring"? Jeg har i et tidligere innlegg brukt ordet drop-out-privatister. Det blir litt unorsk, i tillegg til at drop-out har en negativ klang. Jeg ønsker meg et ord som er intuitivt forståelig, så derfor tenkte jeg på frielev. Ordet elev brukes om barn og ungdom i grunnskole og videregående skole, og når man legger på fri foran, blir det litt som med friskole. Frielev kan da bety en elev med spesielt mye frihet. Dessverre så er ordet allerede i bruk om en person som har fått gratis skoleplass, og det er jo en slags motsetning til det vi vil legge i det. En annen idé har vært frivatist, altså en frivillig privatist, men det blir jo litt feil siden alle privatister strengt tatt har valgt det frivillig.

Så, jeg syntes at frielev var det beste, men for sikkerhetsskyld tok jeg kontakt med mannen bak begrepet "ansvar for egen læring", Ivar Bjørgen. Han synes ikke at frielev egner seg, altså han liker ikke engang ordet elev. Elev kommer nemlig av det franske ordet for å løfte opp, så en elev er altså en person som får et faglig løft av en lærer. Det blir veldig passivt, for det er uansett den som lærer som må gjøre læringsarbeidet. Ivar Bjørgen liker bedre det engelske ordet learner og mener at det norske ordet lærer burde være forbeholdt det vi i dag kaller elev. Etter telefonsamtalen grublet jeg videre på et godt ord, og så kom jeg på selvlærer. Det bygger jo på adjektivet selvlært, og folk jeg har spurt forstår intuitivt at det er snakk om en som lærer og ikke en som lærer bort.

Både Norsk Språkråd og Ivar Bjørgen synes selvlærer er mitt beste forslag, så i en lengre periode planla jeg å bruke selvlærer. Så kom jeg altså i kontakt med en person som er sterkt imot å lage et nytt ord fordi det bare skaper forvirring. Derfor tror jeg nå at jeg skal starte Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring, som i kortform kan kalles Privatistforeningen.

Starte forening

Det finnes sannsynligvis flere som dropper vanlig VGS til fordel for privatistlivet. I så fall ville det være bra å kunne dele erfaringer og å ha et sosialt fellesskap. Uansett, så ville det være bra å ha en ordentlig internettside med god informasjon til dem som vurderer å bli drop-out-privatister. Hvis vi i tillegg skal påvirke politikerne, er det virkelig viktig å vise at vi er mange. Alt dette vil være lettere å gjennomføre hvis vi danner en forening.

En hjemmeside virker hakket proffere hvis den har .no-domene. Det er ikke hvem som helst som kan få en adresse som slutter på .no. Bedrifter og organisasjoner som er registrert i Brønnøysundregisteret får denne muligheten, så for å få en slik adresse, må vi altså starte en forening og registrere den i enhetsregisteret. Det holder med to personer for å ha en forening. Maria kom jeg i kontakt med gjennom en gruppe jeg laget på Facebook. Nå er vi to, så da kan vi lage en forening og en fin nettside slik at vi kan komme i kontakt med andre privatister som har rett til videregående opplæring.

Et fellesskap med andre privatister vil gjøre hele situasjonen litt lettere for den enkelte privatist. Det er ikke "bare, bare" å skulle gjøre noe som er stikk i strid med anbefalinger fra lærere, rådgivere, foreldre og venner. Da er det godt å kunne diskutere med noen som forstår hva det innebærer. På hjemmesiden ville det derfor være fint å ha et forum for å utveksle erfaringer og tips. Hvis noen bor i samme område, kan de selvsagt møtes for å samarbeide, noe som kan øke læringsutbyttet.

Politikerne er opptatt av det som flertallet av velgerne bryr seg om, og det er jo slik det skal være i et demokratisk samfunn. Privatister som har rett til videregående opplæring, er en minoritet og blir derfor ikke prioritert. Hvis drop-out-privatister skal få bedre rettigheter, ville det være fint med medlemstall som indikerer hvor mange som er enige i våre synspunkter. Konklusjonen er rett og slett at vi trenger en forening, så jeg skal skrive mer om oppstartsfasen etter hvert.