Si;D

Lederen i Privatistforeningen, Ingvild, fikk et innlegg på trykk i Aftenpostens debattside for ungdom, Si;D, torsdag 16. januar 2014. Siden Aftenposten har rett til å gjøre noen endringer, kommer orginalversjonen her. Bra saker, Ingvild! Jeg håper noen kontakter oss fordi de har lest innlegget.

Friheten til å lære 

Ikke alle elever trives med standard klasseromsundervisning. Noen av oss vil helst velge selv hvordan og når vi skal lære. Heldigvis er dette en mulighet på videregående, for det går faktisk an å få vitnemål som privatist. Jeg har ikke en eneste standpunktkarakter fra en videregående skole, men har allerede tatt over halvparten av eksamenene jeg trenger for å få vitnemål. Selv om det vanligvis brukes til å få gode nok karakterer til drømmestudiet, kan privatistsystemet også hjelpe de som vil ta kontroll over sin egen utdanning.

Jeg har ikke tenkt å overbevise noen om å bli privatister, for de færreste passer til det, men med frafallet i skolen i dag synes jeg det er fint å kunne informere om muligheten. Noen trenger skolens struktur og regelmessige krav mens andre fungerer bedre når de får friheten til å lære på sin egen måte. Jeg vil bare si at hvis det er noen der ute som vurderer å ta videregående som privatist, eller allerede gjør det, så skal du vite at det finnes en forening der du kan få råd og treffe andre i samme situasjon. Se www.privatistforeningen.no, eller send meg en mail på (For å unngå SPAM skrives mailadressen i kodet form her på bloggen. Den er lederens fornavn(krøllalfa)foreningens navn(punkt)no. Så hvis du ikke er en SPAM-robot, er det selvsagt kjempekoselig om du sender en mail.)

Ingvild Utvik (17)
Leder av Privatistforeningen

Bedre Skole

Bedre Skole er et tidsskrift for lærere, og i den nyeste utgaven har jeg fått inn et debattinnlegg som dekker en hel side. Jeg fikk til og med betalt fordi Bedre Skole baserer seg på eksterne skribenter. Her er innlegget jeg sendte inn. Det ble ikke gjort vesentlige endringer før det ble trykket.

Privatister med rett til videregående opplæring

Da jeg gikk i tredje klasse på videregående skole, var jeg lei av at lærerne skulle bestemme over meg. Jeg ville selv velge hvordan jeg skulle lære meg skolefagene, og derfor sluttet jeg på skolen for å ta siste året som privatist. Nå har også jeg blitt en lærer som bestemmer hvordan andre skal lære, men jeg engasjerer meg likevel for privatistene på hobbybasis. Jeg har tatt initiativ til å stifte Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring (Privatistforeningen) der nye og gamle privatister kan gi hverandre tips og støtte.

Det er viktig å få presisert at dette er snakk om ungdom som kunne gått på vanlig videregående skole, men som bevisst har valgt det bort. Jeg skriver altså ikke om dem som skal forbedre karakterer, ta ekstra fag eller tar eksamen fordi de ikke har ungdomsrett eller voksenrett til videregående opplæring. Dette innlegget skal handle om ungdom som dropper gratis undervisning, gratis skolebøker, utstyrsstipend, fordelaktige PC-avtaler og mange flere ressurser. Hvorfor velger de dette? Hvordan skal lærere forholde seg til dem, og hvordan kan myndighetene gjøre det litt lettere for disse privatistene?

Friheten til å lære

Det finnes flere grunner til å droppe ut av skolen for å bli privatist, men de som jeg kjenner, argumenterer med valgfrihet. De trives med å bestemme når, hvor og hvordan de skal lære.

En privatist trenger ikke å tilpasse seg undervisningsopplegg som er laget for den andre halvdelen av klassen, eller irritere seg over tid som faller bort til bråk og småprat i klasserommet. Privatistlivet gir tid til å gå på museer eller snakke med besteforeldrene om andre verdenskrig, og det blir mulig å utnytte tidspunktene med best konsentrasjon.

Råd til en potensiell privatist

Som lærer eller rådgiver kan du komme til å treffe elever som ønsker å bli privatister. Spørsmålet er da hvilke råd du skal gi. Mitt inntrykk er at de aller fleste ansatte innen skoleverket vil fraråde elever å droppe ut av skolen på denne måten. Dette forstår jeg godt, for skolen mister da kontrollen, og dessuten er det få ungdommer som har selvdisiplin nok til å lese på egen hånd. Likevel er det altså noen få individer som fungerer bedre som privatist enn som elev i vanlig klasse. Kunsten er å forstå hvem som tilhører hvilken gruppe.

Hvis jeg tar utgangspunkt i de fire mest aktive medlemmene i Privatistforeningen, er det påfallende likheter. Ingen av oss var stjerneelever i tiden like før vi ble privatister. Det var enten høyt fravær, lite skoleengasjement, konsentrasjons- eller rusproblemer, så jeg skjønner at ingen anbefalte oss å ta alt ansvar for egen læring. Hvis vi heller ser tilbake til barne- og kanskje ungdomskolen, så var vi skoleflinke elever. Det er mulig at vi hadde i oss et slags iboende skolepotensiale, i hvert fall så gikk motivasjon og karakterer opp da vi ble privatister.

Når du skal gi råd, må du med andre ord komme litt under elevens overflate. Er hun en individualist som motiveres av å bestemme selv? Er han moden nok til å disponere tiden frem mot eksamen? Fremtidige privatister kan ha nytte av litt motstand, for når de så er på egen hånd, blir det en drivkraft å skulle bevise at de klarer seg bra.

Økt eksamensavgift

Utdanningsdirektoratet planlegger å tredoble eksamensavgiften for privatister. Dette kan jeg godt forstå, for det er dyrt å arrangere eksamen. De aller fleste privatister er allerede ferdig med videregående skole og ønsker å komme inn på drømmestudiet. Når de nye reglene settes opp, kan det være greit å vite at det finnes en liten gruppe privatister som i utgangspunktet sparer samfunnet for prisen av hver sin skoleplass. Det er rettferdig om det gis gratis eller redusert eksamensavgift til privatister som har rett til videregående opplæring og får karakter i faget for første gang. I Privatistforeningen er det nå bare ni aktive privatister i foreningens målgruppe, så det vil ikke være et stort økonomisk tap for eksamenskontorene. Derimot vil det ha stor betydning for privatistens fordeling av tid til lesing og tid til jobb. Høy eksamensavgift vil selvsagt tvinge noen tilbake til gratis skolegang og en opplæringssituasjon de trives dårligere med. Jeg håper at det også i fremtiden vil være mulig å velge den smale privatistvei.

Ta kontakt

Har du en elev som vurderer å bli privatist, ville det være hyggelig om du eller eleven tar kontakt via nettsiden www.privatistforeningen.no eller e-postadressen post(ÆT)privatistforeningen(prikk)no. Vi ønsker å gi råd til dem som trenger det.

Av Ida Hexeberg Rustad

VGS-lærer og stifter av Privatistforeningen

Mariona i avisen

Privatistbloggen har fått en ny skribent. Hun heter Mariona, og i dag er hun i Østlandets Blad.

Mariona (19) blir nektet gratis skolebøker som privatist

Det blir spennende å se hvilke reaksjoner som kommer etter denne avisartikkelen. Jeg håper selvsagt at det vil komme nye retningslinjer fra øvre hold i fylkeskommunen. For at det skal skje, tror jeg politikerne må klare å skille mellom privatister med og uten rett til videregående opplæring.