Nå koster det 2000 kr å forbedre et fag fra videregående. 1000 kr hvis du er førstegangsprivatist. Hvis du ser det i sammenheng med at privatister ikke får èn krone i støtte fra staten, ikke en gang studentbevis, så står de ganske dårlig stilt.
Grunnen til økningen er visst at så mange ikke møter opp til eksamen de er oppmeldt til. Men hvorfor straffe alle fordi noen skulker eksamen? Etter min mening må heller de som ikke møter opp betale et ekstra gebyr. Privatistkontorene burde sende ut en SMS til eksamenskandidater hvor de minner dem på dato for eksamen og hva som evt. skjer hvis de ikke møter opp.
Høyere priser gjør at det bare er de som har råd som kan ta fag som privatister. Kanskje man blir nødt til å jobbe før man har muligheten til å ta privatisteksamen, og dermed sette studiene på vent. Det vil bli vanskeligere for mennesker med dårlig råd å forbedre karakterer eller ta nye fag. Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker?
I mitt eget tilfelle hadde jeg store problemer med å fullføre videregående pga. kronisk sykdom. Jeg forstår nå at det hadde vært bedre for staten om jeg hadde fortsatt å være sykmeldt for så å bli ung ufør...? (Satt på spissen). Jeg kjenner så mange som har måtte ta opp fag for å kunne fortsette utdanningen sin. En er i dag psykolog, en studerer medisin, en ønsker å bli veterinær... det finnes mange flere eksempler. Muligheten til å ta fag på egenhånd gir oss et rikere samfunn. Uten privatistordningen vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Jeg håper politikerne snur i denne saken og at prisene går ned igjen!
Les mer hos Fædrelandsvennen her
og hos KRSby her
Hvis du er uenig i at prisene skal være så høye kan du melde deg inn i facebookgruppen "Nei til økt eksamensavgift 2015" her.
Viser innlegg med etiketten Politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Politikk. Vis alle innlegg
10. januar 2015
13. mars 2014
Studiebevis
Studiebevis er jo en fordel for å få rabatter i diverse sammenhenger. Jeg vet at noen (kanskje alle) privatistskoler utsteder studiebevis, men bortsett fra det får ikke privatister studiebevis. Derimot får studenter studiebevis bare for å melde seg opp til eksamen, og ved universiteter kreves det ikke alltid oppmøte eller innleveringer før eksamen. Sånn sett virker det fornuftig for meg at det kunne utstedes studiebevis til vårt ene Oslo-medlem, som til og med sparer kommunen for en skoleplass ved å være privatist.
Jeg valgte å kontakte Utdanningsetaten i Oslo på vegne av Privatistforeningen. Det ble et veldig ordentlig og offentlig brev. Begrunnelsen for avslaget ble at privatister ikke trenger å møte opp på skolen og derfor kan være i full jobb. Jeg anbefaler ikke mye jobbfokus på de som velger å droppe ut av videregående for å være privatister, for det er en hard jobb å lese alt på egen hånd. Nå er det likevel slik at privatistordningen er laget slik at folk kan forbedre karakterene, så jeg er strengt tatt glad for at jeg fikk lov til å bruke ordningen til å være privatist siste år av VGS.
Her er svaret fra Utdanningsetaten i Oslo
Det vises til brev fra Byrådsavdelingen den 10.01.14 vedrørende henvendelse om studiebevis for privatister fra Privatistforeningen v/Ida Rustad av 06.01.14. Byrådsavdelingen ber Utdanningsetaten vurdere om det er mulig å finne en løsning for privatister med rett til videregående opplæring slik at de kan få utstedt studiebevis, for eksempel gjennom privatistkontoret eller den videregående skolen ungdommen evt. tidligere har fått inntak ved.
Skolebevis for elever gir adgang til enkelte rabatterte priser, for eksempel på reiser. Vi oppfatter det slik at ordningen er utformet fordi elevene skal være til stede på skolen og således ikke kan være i fullt arbeid. Elevene omfattes av rettigheter og plikter i opplæringsloven..
Å melde seg opp til privatisteksamen gir ikke status som elev, og innebærer heller ingen rettigheter eller plikter knyttet til å delta i opplæring. De som ønsker å ta eksamen som privatist må betale for å melde seg opp til eksamen. Privatistordningen er hovedsakelig opprettet for de som har manglende karakter eller ønske om å forbedre karakterer fra videregående opplæring. Etter det vi kjenner til har man ikke rett til støtte fra statens lånekasse når man har meldt seg opp til en privatisteksamen.
Vi kan ikke se at det vil være riktig å utstede skolebevis til noen som ikke har status som elev.
2. juli 2013
15. februar 2013
Tredobling av prisen for å ta eksamen?
Utdanningsdirektoratet vil visstnok tredoble prisene for å ta privatisteksamen og stramme inn reglene rundt det å være privatist. Det skal bli vanskeligere å være privatist samtidig som du går på skolen. Disse nye reglene vil altså påvirke både dem som tar hele VGS som privatister, dem som tar et fag ved siden av skolen og dem som tar opp fag etter at de egentlig har fullført VGS.
Jeg forstår ikke helt hvorfor Utdanningsdirektoratet er så "ute etter" privatister. Jeg leser at grunnen til at de vil øke prisene og ha strengere regler er fordi det er dyrt å arrangere eksamen og det er så mange som ikke møter opp til eksamener de er oppmeldt til. Jeg trenger litt bedre og grundigere begrunnelse enn dette for å forstå. Hvis utgiftene til å arrangere privatisteksamen er større enn hva de får inn av eksamensgebyret kan det godt hende gebyret bør økes, men tredobles? For meg virker det som om de vil skremme folk fra å være privatister.
Det er allerede dyrt og vanskelig å være privatist, nå skal det bli enda verre. Hva er egentlig problemet med at folk velger å ikke delta i undervisning for å ta faget på egenhånd, og hva er problemet med at folk vil forbedre karakterene sine etter endt skolegang?
Det finnes mange eksempler med folk som ikke har hatt motivasjon eller vilje til å gjøre det bra på VGS. I ettertid innser de at kanskje det er en god idé med gode karakterer og videre utdanning. Hvordan skal de få råd og mulighet til dette om hvert fag koster 2000 kr? Vi må jo også regne med utgifter til skolebøker osv. Skal privatister kunne få søke om lån og stipend fra Lånekassa kanskje?
Utdanningsdirektoratet mener det er et problem med folk som er deltidselever og tar et eller flere fag som privatister på siden. Dette er nok bl.a. fordi det de siste årene er blitt mange som slutter i gym på skolen og heller tar det som privatist. I stedet for å angripe privatistordningen bør kanskje Utdanningsdirektoratet ta dette som et hint om at noe er alvorlig galt med undervisningen i gym? Jeg har skrevet et innlegg om dette i Aftenposten for en stund tilbake, det kan leses her.
Hva med dem (oss) som av forskjellige grunner velger å ta hele eller deler av VGS som privatister. Årsaker kan være sykdom, lite motivasjon, at man tar et "friår" for å jobbe eller reise eller at man av ulike grunner ikke passer inn i det vanlige undervisningsopplegget. For meg var det en kombinasjon av flere. Vil Utdanningsdirektoratet "tvinge" disse elevene til å fullføre VGS på vanlig vis, selv om de kunne gjort det minst like bra på egenhånd?
Personlig er jeg veldig skeptisk til dette. Jeg synes det skal være mulig å velge. Dypt inne i meg selv er jeg egentlig i mot private skoler, og privatister... men det er bare hvis den offentlige skolen er god nok for alle. Så lenge det er noen som ikke passer inn må disse ha lov og mulighet til å velge noe annet. Jeg forstår ikke hvorfor Utdanningsdirektoratet vil gjøre det så vanskelig for privatister.
Les mer her:
Staten tredobler prisen for «late»
2500 tok privatisteksamen i idrettshall
Vil gjere det strengare og dyrare for privatistar
Jeg forstår ikke helt hvorfor Utdanningsdirektoratet er så "ute etter" privatister. Jeg leser at grunnen til at de vil øke prisene og ha strengere regler er fordi det er dyrt å arrangere eksamen og det er så mange som ikke møter opp til eksamener de er oppmeldt til. Jeg trenger litt bedre og grundigere begrunnelse enn dette for å forstå. Hvis utgiftene til å arrangere privatisteksamen er større enn hva de får inn av eksamensgebyret kan det godt hende gebyret bør økes, men tredobles? For meg virker det som om de vil skremme folk fra å være privatister.
Det er allerede dyrt og vanskelig å være privatist, nå skal det bli enda verre. Hva er egentlig problemet med at folk velger å ikke delta i undervisning for å ta faget på egenhånd, og hva er problemet med at folk vil forbedre karakterene sine etter endt skolegang?
Det finnes mange eksempler med folk som ikke har hatt motivasjon eller vilje til å gjøre det bra på VGS. I ettertid innser de at kanskje det er en god idé med gode karakterer og videre utdanning. Hvordan skal de få råd og mulighet til dette om hvert fag koster 2000 kr? Vi må jo også regne med utgifter til skolebøker osv. Skal privatister kunne få søke om lån og stipend fra Lånekassa kanskje?
Utdanningsdirektoratet mener det er et problem med folk som er deltidselever og tar et eller flere fag som privatister på siden. Dette er nok bl.a. fordi det de siste årene er blitt mange som slutter i gym på skolen og heller tar det som privatist. I stedet for å angripe privatistordningen bør kanskje Utdanningsdirektoratet ta dette som et hint om at noe er alvorlig galt med undervisningen i gym? Jeg har skrevet et innlegg om dette i Aftenposten for en stund tilbake, det kan leses her.
Hva med dem (oss) som av forskjellige grunner velger å ta hele eller deler av VGS som privatister. Årsaker kan være sykdom, lite motivasjon, at man tar et "friår" for å jobbe eller reise eller at man av ulike grunner ikke passer inn i det vanlige undervisningsopplegget. For meg var det en kombinasjon av flere. Vil Utdanningsdirektoratet "tvinge" disse elevene til å fullføre VGS på vanlig vis, selv om de kunne gjort det minst like bra på egenhånd?
Personlig er jeg veldig skeptisk til dette. Jeg synes det skal være mulig å velge. Dypt inne i meg selv er jeg egentlig i mot private skoler, og privatister... men det er bare hvis den offentlige skolen er god nok for alle. Så lenge det er noen som ikke passer inn må disse ha lov og mulighet til å velge noe annet. Jeg forstår ikke hvorfor Utdanningsdirektoratet vil gjøre det så vanskelig for privatister.
Les mer her:
Staten tredobler prisen for «late»
2500 tok privatisteksamen i idrettshall
Vil gjere det strengare og dyrare for privatistar
4. oktober 2012
Litt nyheter
Vil dele noen nyheter jeg har lest på dagbladet.no idag:
"Finn din intelligenstype"
Å bli bedre kjent med dine egne styrker og svakheter, kan hjelpe deg å velge rett vei her i livet. (...) Den amerikanske professoren Howard Gardner mener IQ er et for snevert begrep som bare måler den logisk-matematiske intelligensen. Han har i flere tiår foreslått at vi utvider intelligensbegrepet til å omfatte åtte former for intelligens. Disse kategoriene er språklig intelligens, logisk-matematisk analyse, visuell romforståelse eller spatsial intelligens, musikalitet, evne til å bruke kroppen eller kinestetisk intelligens, forståelse av naturen rundt seg, en forståelse av andre individer og forståelse av oss selv. (...) Det er en økende trend at norske virksomheter benytter evne- og intelligenstesting i sin seleksjon. (...) Å vite hvilken type intelligens du har, kan guide deg til å velge en jobb som matcher disse talentene.
Dette er noe jeg har tenkt over ofte. Hvorfor er det kun dem som er gode i matematikk og har høy IQ som skal få kalle seg smarte? Hva om du har dysleksi og dyskalkuli, men er fantastisk god til å tegne eller spille et instrument... gjør det deg dum?
"Millionsuksess med vaffelrøre"
Droppet ut av videregående. I år selger hun vaffelrøre for flere millioner. (...) Stine er oppvokst i Telemark, men flyttet til Oslo for å ta International Baccalaureate ved Berg videregående skole som 17-åring. For å betale hybelen, sjonglerte hun tre jobber ved siden av skolen. - Til slutt klarte jeg ikke å konsentrere meg om skolen. Jeg interesserte meg ikke nok for det, og jobbinga tok helt over. Som 19-åring droppet hun ut etter gjentatte forsøk på å få til skolen. - Foreldrene mine var ikke helt fornøyde med det, men de skjønte at det ikke føltes godt å mislykkes så mange ganger. De ville at jeg skulle ha det bra, og støttet meg i at jeg kunne ta det opp seinere.
Kanskje en liten oppmuntring til dere som har sluttet på skolen for å gjøre noe annet, om det er å ta privatist fag eller noe helt annet som jobb eller reise. Det finnes håp! :-)
"Halvorsen stryker i praksis"
Staten har 145 000 arbeidsplasser og tar inn i underkant av 800 lærlinger. - Det står til stryk, sier Høyres Elisabeth Aspaker. - Det er bred politisk enighet om at frafallet i videregående skole, og da særlig i yrkesfagene, er et alvorlig problem. (...) - Vi mener at de som tar yrkesfag, bør ha en livslang rett til å opparbeide seg studiekompetanse gjennom teoretiske fag, slik at de kan ta høyere utdanning.
Dette er ikke ment som reklame for partiet Høyre. Selv om privatister ikke er helt det de tenker på som "drop outs" er det spennende å følge med på debatten om hvordan man kan forebygge og hindre frafall fra VGS.
"Finn din intelligenstype"
Å bli bedre kjent med dine egne styrker og svakheter, kan hjelpe deg å velge rett vei her i livet. (...) Den amerikanske professoren Howard Gardner mener IQ er et for snevert begrep som bare måler den logisk-matematiske intelligensen. Han har i flere tiår foreslått at vi utvider intelligensbegrepet til å omfatte åtte former for intelligens. Disse kategoriene er språklig intelligens, logisk-matematisk analyse, visuell romforståelse eller spatsial intelligens, musikalitet, evne til å bruke kroppen eller kinestetisk intelligens, forståelse av naturen rundt seg, en forståelse av andre individer og forståelse av oss selv. (...) Det er en økende trend at norske virksomheter benytter evne- og intelligenstesting i sin seleksjon. (...) Å vite hvilken type intelligens du har, kan guide deg til å velge en jobb som matcher disse talentene.
Dette er noe jeg har tenkt over ofte. Hvorfor er det kun dem som er gode i matematikk og har høy IQ som skal få kalle seg smarte? Hva om du har dysleksi og dyskalkuli, men er fantastisk god til å tegne eller spille et instrument... gjør det deg dum?
"Millionsuksess med vaffelrøre"
Droppet ut av videregående. I år selger hun vaffelrøre for flere millioner. (...) Stine er oppvokst i Telemark, men flyttet til Oslo for å ta International Baccalaureate ved Berg videregående skole som 17-åring. For å betale hybelen, sjonglerte hun tre jobber ved siden av skolen. - Til slutt klarte jeg ikke å konsentrere meg om skolen. Jeg interesserte meg ikke nok for det, og jobbinga tok helt over. Som 19-åring droppet hun ut etter gjentatte forsøk på å få til skolen. - Foreldrene mine var ikke helt fornøyde med det, men de skjønte at det ikke føltes godt å mislykkes så mange ganger. De ville at jeg skulle ha det bra, og støttet meg i at jeg kunne ta det opp seinere.
Kanskje en liten oppmuntring til dere som har sluttet på skolen for å gjøre noe annet, om det er å ta privatist fag eller noe helt annet som jobb eller reise. Det finnes håp! :-)
"Halvorsen stryker i praksis"
Staten har 145 000 arbeidsplasser og tar inn i underkant av 800 lærlinger. - Det står til stryk, sier Høyres Elisabeth Aspaker. - Det er bred politisk enighet om at frafallet i videregående skole, og da særlig i yrkesfagene, er et alvorlig problem. (...) - Vi mener at de som tar yrkesfag, bør ha en livslang rett til å opparbeide seg studiekompetanse gjennom teoretiske fag, slik at de kan ta høyere utdanning.
Dette er ikke ment som reklame for partiet Høyre. Selv om privatister ikke er helt det de tenker på som "drop outs" er det spennende å følge med på debatten om hvordan man kan forebygge og hindre frafall fra VGS.
 |
| Foto: Colourbox |
2. mars 2012
Innlegg på aftenposten.no
I dag ble et innlegg jeg har skrevet om faget kroppsøving publisert på Aftenposten sine nettsider. Det var blitt forkortet en del, så jeg legger det ut i sin helhet her.
Gymfaget må forbedres!
For mange er det viktig å ha muligheten til å ta gym som privatist. Det gjelder oss som tar hele eller deler av videregående som privatister, elever med skader og dem som tar opp fag etter videregående. Men det er trist at mange elever er så misfornøyde med et av fellesfagene på VGS at de velger det bort. Så hva kan gjøres med det økende "problemet" at flere tar det som privatister? Jeg tror det er viktig å tilrettelegge mer basert på interesse og forutsetninger. Elever må prøve alt i læreplanen, men fokuset bør være å finne en treningsform man trives med og ønsker å drive med. Da ville vi kanskje oppnå det som er meningen med faget, nemlig å lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker. Jeg vil stille spørsmål om det er riktig at elever testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper. Er ikke det viktigste om de prøver å løpe raskere og hoppe høyere?
Gymfaget må forbedres!
For noen er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjanse til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen, eller rett og slett skulke. Jeg tror ikke elever nødvendigvis gjør dette fordi de ikke liker fysisk aktivitet, men fordi de ikke liker faget kroppsøving. For meg har faget virket uinteressant fordi timene ofte har vært dårlig organisert, det er ikke alltid struktur over hva man skal lære og når, og presset for å prestere foran andre kan føles kjipt. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for hele klassen. Jeg har også følt at hvordan du blir vurdert varierer fra lærer til lærer. Det er vel på grunn av slike ting av Kunnskapsdepartementet nå gjennomgår læreplanen for gymfaget.
Folk er forskjellige, og ikke alle har like forutsetninger for å gjøre det godt i kroppsøving. Her vil noen si at gym ikke burde være noe annerledes fra andre fag som matematikk eller naturfag. Jeg synes ikke det holder. I de andre fellesfagene på videregående er det resultatene som teller, i gym mener jeg at det er innsats som bør telle. Om en dårlig trent elev gjør en skikkelig innsats i gymtimen, mens en godt trent elev leker seg gjennom den, hvem burde få best karakter? Det er ikke alltid så mye rom for tilrettelegging i gym, så det hender elever blir sittende på sidelinja og se på. Da kan vel ikke karakteren være basert på hverken innsats eller resultater?
For mange er det viktig å ha muligheten til å ta gym som privatist. Det gjelder oss som tar hele eller deler av videregående som privatister, elever med skader og dem som tar opp fag etter videregående. Men det er trist at mange elever er så misfornøyde med et av fellesfagene på VGS at de velger det bort. Så hva kan gjøres med det økende "problemet" at flere tar det som privatister? Jeg tror det er viktig å tilrettelegge mer basert på interesse og forutsetninger. Elever må prøve alt i læreplanen, men fokuset bør være å finne en treningsform man trives med og ønsker å drive med. Da ville vi kanskje oppnå det som er meningen med faget, nemlig å lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker. Jeg vil stille spørsmål om det er riktig at elever testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper. Er ikke det viktigste om de prøver å løpe raskere og hoppe høyere?
Maria Uldahl, blogger på http://privatistbloggen.blogspot.com/
17. februar 2012
Mariona i avisen
Privatistbloggen har fått en ny skribent. Hun heter Mariona, og i dag er hun i Østlandets Blad.Mariona (19) blir nektet gratis skolebøker som privatist
Det blir spennende å se hvilke reaksjoner som kommer etter denne avisartikkelen. Jeg håper selvsagt at det vil komme nye retningslinjer fra øvre hold i fylkeskommunen. For at det skal skje, tror jeg politikerne må klare å skille mellom privatister med og uten rett til videregående opplæring.
16. februar 2012
"Videregående passer ikke for alle"
Idag var det en overkrift på Aftenposten Meninger som dro oppmerksomheten min. "Videregående passer ikke for alle. Å slutte på videregående er den smarteste beslutningen jeg har tatt", skriver Rannveig Skjerve. Hun er ikke privatist, men jeg synes det er interessant hver gang noen tør å si rett ut at VGS ikke er for alle og at du ikke nødvendigvis er en "taper" om du slutter på skolen. Jeg er veldig for å skaffe seg studiekompetanse, men Rannveig Skjerve skriver om hvordan du kan jobbe en stund og allikevel ta en utdanning senere i livet.
"Det finnes alternative måter å få en studiekompetanse på, det finnes alternativer til å ta en utdanning i det hele tatt. Liver er ikke over fordi om man skulle ende opp som videregående- dropout".
Les hele innlegget på Aftenposten Meninger her.
"Det finnes alternative måter å få en studiekompetanse på, det finnes alternativer til å ta en utdanning i det hele tatt. Liver er ikke over fordi om man skulle ende opp som videregående- dropout".
Les hele innlegget på Aftenposten Meninger her.
9. februar 2012
Gymfaget
Kom over noe på ung.no som fikk meg til å ville publisere et innlegg jeg skrev før jul. Gymfaget er stadig gjenstand for debatt ser det ut som.
Det har vært mange oppslag i media om elever som tar gym/kroppsøving som privatister. Da tar man ikke disse timene på skolen, og karakteren baseres kun på en teoretisk eksamen. De siste årene har det vært en stor øking i antall elever som går opp til privatisteksamen i kroppsøving. Debatten går, folk diskuterer hvorfor det er blitt sånn, om det burde være sånn og hva vi kan gjøre med det.
For mange er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjans til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen eller ha "tante rød" på besøk. Eller rett å slett å skulke. Jeg kan godt innrømme at det siste året jeg gikk på skolen hadde jeg lett for å snike meg unna gymtimene. Ikke fordi jeg ikke liker å være i fysisk aktivitet, men fordi gymfaget var uinteressant, timene virket ofte dårlig organiserte og jeg merket et visst press for å prestere. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for alle i klassen. På fritiden likte (liker) jeg å trene, men da på en helt annen måte enn man gjør i gymtimen. I løpet av min tid på VGS hadde jeg skadeperioder hvor det var vanskelig å delta i deler av gymmen. Det var ikke mye rom for tilrettelegging, så da ble jeg sittende på sidelinja og se på de andre. Da kunne vel ikke 3'eren jeg fikk være basert på hverken innsats eller prestasjoner?
Selv om jeg er for at man skal ha muligheten til å ta faget som privatist, synes jeg det er trist at veldig mange elever er misfornøyde med et av fellesfagene på VGS. Så hva skal vi gjøre med gymfaget, og det økende "problemet" at fler og fler tar det som privatister?
- Kan vi tilrettelegge mer basert på interesse?
- Er det riktig at elever skal testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper?
- Bør man få én, fler eller ingen karakter i faget?
- Bør kroppsøving være et valgfag?
- Skal man fortsatt ha muligheten til å ta faget som privatist samtidig som man er elev på en videregående skole?
- Hvordan kan man ordne faget for elever med forskjellige behov for tilrettelegging?
I min fantasi ser jeg for meg et fag hvor man får medlemskap på en treningssenter gjennom skolen. Så kan man trene det man liker der, i stedet for de klassiske timene i gymsal. Muligens urealistisk, men til inspirasjon ihvertfall. Kanskje regelen om at "man alltid må smake, men ikke spise opp alt om man ikke liker det" kan gjelde? Alle må prøve seg på det som står i læreplanen, men om man ikke trives med det kan man heller drive med en treningsform man liker. Det være seg yoga, fotball, dans, svømming, jogging, styrke, friidrett, eller alle andre treningsformer som finnes. Da ville vi kanskje oppnå det som er meninga med hele gymfaget, nemlig at man skal lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker å drive med. Kanskje vi like så godt kunne forandre hele læreplanen når vi først er i gang?
Her er noen lenker til artikler jeg fant interessante i denne sammenhengen:
Mener fysiske krav skremmer videregående-elever fra gymtimer
Det viktigaste faget
Fikser ikke gympresset
Tror gymkarakterer fjernes
Vil fjerne gymfaget
Unngår gymtimene som privatister
Det har vært mange oppslag i media om elever som tar gym/kroppsøving som privatister. Da tar man ikke disse timene på skolen, og karakteren baseres kun på en teoretisk eksamen. De siste årene har det vært en stor øking i antall elever som går opp til privatisteksamen i kroppsøving. Debatten går, folk diskuterer hvorfor det er blitt sånn, om det burde være sånn og hva vi kan gjøre med det.
For mange er gym en slags deilig fritime hvor man får bruke kroppen sin til ting man liker i stedet for å sitte på en hard stol i klasserommet. For andre er det et mareritt hvor du blir tvunget til å kle av deg sammen med andre og blir testet i fysiske konkurranser hvor du ikke har sjans til å gjøre det bra. Da er det lett å ha glemt gymtøyet, verke forskjellige steder i kroppen eller ha "tante rød" på besøk. Eller rett å slett å skulke. Jeg kan godt innrømme at det siste året jeg gikk på skolen hadde jeg lett for å snike meg unna gymtimene. Ikke fordi jeg ikke liker å være i fysisk aktivitet, men fordi gymfaget var uinteressant, timene virket ofte dårlig organiserte og jeg merket et visst press for å prestere. I andre timer er det bare læreren som leser hva du skriver, mens i gym må du vise deg frem for alle i klassen. På fritiden likte (liker) jeg å trene, men da på en helt annen måte enn man gjør i gymtimen. I løpet av min tid på VGS hadde jeg skadeperioder hvor det var vanskelig å delta i deler av gymmen. Det var ikke mye rom for tilrettelegging, så da ble jeg sittende på sidelinja og se på de andre. Da kunne vel ikke 3'eren jeg fikk være basert på hverken innsats eller prestasjoner?
Selv om jeg er for at man skal ha muligheten til å ta faget som privatist, synes jeg det er trist at veldig mange elever er misfornøyde med et av fellesfagene på VGS. Så hva skal vi gjøre med gymfaget, og det økende "problemet" at fler og fler tar det som privatister?
- Kan vi tilrettelegge mer basert på interesse?
- Er det riktig at elever skal testes etter hvor fort de løper og hvor høyt de hopper?
- Bør man få én, fler eller ingen karakter i faget?
- Bør kroppsøving være et valgfag?
- Skal man fortsatt ha muligheten til å ta faget som privatist samtidig som man er elev på en videregående skole?
- Hvordan kan man ordne faget for elever med forskjellige behov for tilrettelegging?
I min fantasi ser jeg for meg et fag hvor man får medlemskap på en treningssenter gjennom skolen. Så kan man trene det man liker der, i stedet for de klassiske timene i gymsal. Muligens urealistisk, men til inspirasjon ihvertfall. Kanskje regelen om at "man alltid må smake, men ikke spise opp alt om man ikke liker det" kan gjelde? Alle må prøve seg på det som står i læreplanen, men om man ikke trives med det kan man heller drive med en treningsform man liker. Det være seg yoga, fotball, dans, svømming, jogging, styrke, friidrett, eller alle andre treningsformer som finnes. Da ville vi kanskje oppnå det som er meninga med hele gymfaget, nemlig at man skal lære om fysisk aktivitet og finne treningsformer man liker å drive med. Kanskje vi like så godt kunne forandre hele læreplanen når vi først er i gang?
Her er noen lenker til artikler jeg fant interessante i denne sammenhengen:
Mener fysiske krav skremmer videregående-elever fra gymtimer
Det viktigaste faget
Fikser ikke gympresset
Tror gymkarakterer fjernes
Vil fjerne gymfaget
Unngår gymtimene som privatister
20. juli 2011
Førstegangsvitnemål
Svaret på søknadene til høyere utdanning har kommet, og poenggrensene er tilgjengeliggjort på samordnaopptak.no. Poenggrensene er poengene til den dårligste søkeren som kom inn, og poenggrensene er lavere i kvoten for førstegangsvitnemål. 50% av studieplassene blir satt av for søkere som tilhører denne kvoten. Samordna opptak skriver følgende om hva som kreves for å søke i denne kvoten (kilde). Kvoten for førstegongsvitnemål er for søkjarar - som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og - som etter tre år i vidaregåande opplæring (for nokre utdanningsløp fire år) har fått førstegongsvitnemål som gir generell studiekompetanse. Søkjarar i kvoten for førstegongsvitnemål konkurrerer samstundes òg i ordinær kvote, der dei kan få medrekna forbetringar og evt. tilleggspoeng for høgare utdanning eller folkehøgskole eller militær/sivil førstegongsteneste. Ein elev kan berre få førstegongsvitnemål ein gong, bortsett frå ved endring av karakter(ar) etter klage. Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan bli utvida til maksimalt fem år dersom det er dokumentert eitt av følgjande vilkår:
 |
| Poenggrensen for medisinstudiet i Oslo i fjor var 67,9 for vanlige søkere og 59 for førstegangsvitnemålskvoten. Det lønner seg altså å gjøre det bra på VGS, for gjennomsnittskarakteren må høyt opp hvis den først skal forbedres. |
22. juni 2011
Forsøksgym
Skolebilde fra Forsøksgym i 1970
På slutten av 60-tallet startet engasjerte ungdommer en alternativ skole i Oslo. Forsøksgymnaset var demokratisk styrt, så elever og lærere fikk hver sin stemme ved det ukentlige Allmannamøtet. Elevene fikk ikke standpunktkarakter, men gikk opp til eksamen som privatist.På 90-tallet var det store politiske diskusjoner rundt finansiering og organisering av Forsøksgymnaset. Elevene kjempet mot nedleggelse i et drøyt tiår før skolen ble nedlagt i 2004. Privatisttilbudet er likevel videreført og finnes nå ved Elvebakken VGS.
Jeg liker godt konseptet som skolen var bygget på, men det kunne nok vært enda bedre organisert. Jeg har venner som gikk der, og de fortalte at det var få elever til stedet i klasseromsundervisningen siden det ikke var oppmøteplikt. Personlig synes jeg skolen burde utnyttet elevenes frihet og derfor lage helt andre undervisningsopplegg. Elevene kunne jobbet i samarbeidsgrupper som kunne spørre lærerne om ting de ikke forsto. Jeg tror Forsøksgym-elevene var privatister for å unngå at trynefaktoren skulle spille inn på karakteren, mens jeg er mer opptatt av friheten til å lære på sin egen måte.
Kilde: www.forsok.vgs.no
9. juni 2011
Drop-out-statistikken
Jeg har lenge lurt på om jeg er en del av drop-out-statistikken. Da jeg avsluttet min privatisttilværelse, fikk jeg nemlig et brev fra Oppfølgingstjenesten om at jeg ikke hadde søkt om skoleplass for 3. året på VGS. Siden dette, har jeg vært usikker på om de faktisk forsto at jeg fullførte på egen hånd.
Jeg tok derfor kontakt med denne Oppfølgingstjenesten i Akershus, og der hadde de orden i systemene sine. De kunne fortelle meg at privatiståret mitt var registrert som venteår, så hvis jeg ikke hadde klart meg som privatist, kunne jeg altså ha gått på skole etterpå. Siden jeg fikk utskrevet vitnemål tror Oppfølgingstjenesten at jeg ble registrert som fullført. Så jeg er nok ikke en del av drop-out-statistikken, til tross for at jeg sluttet på skolen.
Jeg tok derfor kontakt med denne Oppfølgingstjenesten i Akershus, og der hadde de orden i systemene sine. De kunne fortelle meg at privatiståret mitt var registrert som venteår, så hvis jeg ikke hadde klart meg som privatist, kunne jeg altså ha gått på skole etterpå. Siden jeg fikk utskrevet vitnemål tror Oppfølgingstjenesten at jeg ble registrert som fullført. Så jeg er nok ikke en del av drop-out-statistikken, til tross for at jeg sluttet på skolen.
1. juni 2011
Privatistregister
Jeg har prøvd å finne et tall på mengden av førstegangsprivatister som har rett til videregående opplæring. Dette er ikke enkelt. Privatistkontoret i Sør-Trøndelag sier i hvert fall at de ikke har noe slikt, og Oppfølgingstjenesten i fylket kjenner ikke til slike privatister. Sannsynligvis betyr dette at det er snakk om svært få personer.
Vi finner kanskje ut noe om antallet når vi starter forening, men det er ikke sikkert at alle aktuelle privatister faktisk finner foreningen og melder seg inn i den. Hvis vi skal få noe ordenlig tall å slå i bordet med, må det kanskje registreres på PrivatistWeb. Kanskje slik at når man melder seg opp, må man krysse av for om man har rett til videregående opplæring eller ikke. Maria, du som har vært inne på PrivatistWeb, tror du dette ville være lett å få til?
23. mai 2011
Rettigheter
Når man velger å være privatist mister man en del rettigheter. F.eks. må man betale "voksenpris" på bussen, ingen studentrabatt å få. Utstyrstipendet som alle elever ved VGS får har ikke vi privatister rett på. På oppfordring fra Ida sendte jeg en mail til Aust-Agder fylkeskommune for å høre om jeg kunne få noen av disse rettighetene, her er resultatet:
Til: Postmottak AAFK
Emne: Privatist
Hei!
Jeg har noen spørsmål angående det å være privatist. I høst sluttet jeg på videregående skole og valgte å heller fullføre som privatist. Det kan være litt vanskelig å finne informasjon rundt dette. Det med oppmelding og eksamen er greit, men jeg lurer på noen andre ting. Har jeg f.eks. noen mulighet til å få et studentbevis? Sånn det er nå må jeg betale fullpris på kollektivtransport, noe som er veldig dyrt for meg som også må betale eksamensavgift og lærebøker. Et annet spørsmål er om jeg har noen rettigheter til stipend. Har jeg rett på utstyrsstipendet som alle elever i videregående skole får? På nettsidene deres står det bare at "lærlinger og lærekandidater omfattes ikke av ordningen".
På forhånd, takk!
Hilsen Maria Uldahl.
Svar
Fra: Egil Tesaker, rådgiver
Emne: VS: Privatist
Hei.
Når du ikke lenger har elevstatus, har du mistet muligheten til å få studentbevis/stipend. Som privatist har du ikke slike rettigheter.
Til: Postmottak AAFK
Emne: Privatist
Hei!
Jeg har noen spørsmål angående det å være privatist. I høst sluttet jeg på videregående skole og valgte å heller fullføre som privatist. Det kan være litt vanskelig å finne informasjon rundt dette. Det med oppmelding og eksamen er greit, men jeg lurer på noen andre ting. Har jeg f.eks. noen mulighet til å få et studentbevis? Sånn det er nå må jeg betale fullpris på kollektivtransport, noe som er veldig dyrt for meg som også må betale eksamensavgift og lærebøker. Et annet spørsmål er om jeg har noen rettigheter til stipend. Har jeg rett på utstyrsstipendet som alle elever i videregående skole får? På nettsidene deres står det bare at "lærlinger og lærekandidater omfattes ikke av ordningen".
På forhånd, takk!
Hilsen Maria Uldahl.
Svar
Fra: Egil Tesaker, rådgiver
Emne: VS: Privatist
Hei.
Når du ikke lenger har elevstatus, har du mistet muligheten til å få studentbevis/stipend. Som privatist har du ikke slike rettigheter.
Hva synes du om dette?
21. mai 2011
Dyrt å være privatist
Elevorganisasjonen (EO) hadde tidligere et forum på sine nettsider, og der hadde noen startet en tråd om privatisttilbud. Heldigvis lagret jeg et par innlegg før forumet ble borte, så her er et debattinnlegg som ble skrevet av K høsten 2007.
Som 3. klassing i den videregående skole har jeg merket hvordan det finnes både gode og dårlige lærere, og at mye av tiden på skolen går bort til hva jeg ser på som usaklige ting.
Jeg er ikke den eneste som tenkte tanken (uten å gjennomføre den) at å droppe 3. året på skolen, og istede ta hele tredje klasse som privatist var en god ide.
Det var to grunner til at jeg ikke gjorde dette, den første var at skolen også er en sosial faktor, og at den mye av tiden hvor jeg ikke jobber på skolen, faktisk ble brukt til "sosialisering". Dette er en grunn som EO ikke kan gjøre noe med, men grunn nr2 kan nok gjøres noe med, at det koster mye penger å ta fagene som privatist istede for gjennom skolen.
Jeg mener at elever som ikke føler seg tilpass på skolen, skal ha tilbudet å ta ett eller flere av årene på videregående skole som privatist, uten at det skal koste noe penger. Dette er et bra eksempel på tilpasset opplæring, for det er mange som ikke orker dobbelt-timer med samme fag/lærer, og som føler at skolen ikke jobber i eget tempo. Det er derfor rart at det skal koste opp i 20 tusen å ta fagene som privatist istede i å følge det forhåndsatte programmet som finnes på skolene. Ida kommenterer: Hvis du skal få karakter i fagene for første gang koster det bare(!) ca. 7000kr for å ta hele VGS som privatist. Hvis du, derimot, skal forbedre karakterene, er det dyrere per eksamen.
Jeg vet ikke hvordan EO vil stille seg til en sak som dette, men jeg håper at det er et tema som ihvertfall kan diskuteres.
merk: jeg snakker ikke om elever som tar fag opp igjen etter at de er ferdige på skolen, jeg snakker her om elever som velger å ta fag som privatist istede for å gå på skolen.
14. mai 2011
Fleksibel opplæring
Elevorganisasjonen hadde tidligere et forum på sine nettsider, og der hadde noen startet en tråd om privatisttilbud. Heldigvis lagret jeg et par innlegg før forumet ble borte, så her er et debattinnlegg som ble skrevet av karlh1802 høsten 2008.
Jeg driver å tar nesten alle fagene for å få studiekompetanse som privatist nå. Og for å si det mildt, det koster skjorta. Skulle ønske jeg slapp å ta alle fagene, fordi man mister jo mye av det sosiale på skolen. Men jeg holdt rett og slett ikke ut å kaste bort tiden min på dårlige lærere og lite fleksibel og tilpasset opplæring.
For meg ser det ut som om de som bestemmer skolepolitikken nærmest hater privatister. For det første har man nesten ingen rettigheter, det er lite fleksibelt med tanke på at man bare får eksamenskarakterer for hele faget i opplæringen og dessuten koster det penger. Når det koster penger mener jeg det strider mot lik rett til utdanning for alle. Bare tenk på de som så vidt har råd til mat. Hvordan skal de få råd til å gå opp som privatist da?
Man kan riktignok gå på skole, men der er mye av læresituasjonen bestemt fra før. Det vil i praksis si at hvis man har en preferanse som heller mot å lære bare auditivt eller visuelt så kan man ofte ikke det i skolesammenhenger. I skolesammenhenger veksler man riktignok mellom å ta inn informasjon med øynene og ørene, men hvis man lærer lite av å det ene så går ofte gjerne halve tida med på å undervises i ting man lærer lite eller ikke noe av. Dermed blir det lite effektiv læring og mye tid som går bort til lite effektiv læring.
Noe av det jeg synes er verst med vgs er at lærere som mangler pedagogikk og ellers har lite utdanning kan undervise der. Selv om det er mange gode lærere i vgs, er det ganske sikkert mange dårlige også. Og når man har en dårlig lærer som ikke evner å lære bort ting, da har man som regel ingen muligheter til å sanksjonere. Hvis læreren samtidig bare er dårlig for noen men bra for andre, fordi man lærer forskjellig blir mulighetene enda mindre til å sanksjonere og man blir nødt til å følge strømmen gjennom opplæringsløpet uten å lære noe.
Dette munner vel egentlig ut i at skolen må innse at det trengs mer fleksibel opplæring, og at privatistordningen kan være en del av denne fleksible opplæringen.
- Ida skriver: Det er kanskje ikke alle argumentene som er like gode her, men ellers er jeg stort sett enig i det som står i innlegget.
7. mai 2011
Snart eksamenstid
Nå er det snart tid for vårens eksamner! Min første er teoretisk eksamen i kroppsøving på tirsdag. Jeg tror dette skal gå bra. Eksamensnerver har jeg ikke så mye av, men kjenner jeg smågruer meg litt til delen uten hjelpemidler. Andre del av eksamen kan man heldigvis bruke læreboka. Den er forresten utlest og mange sider med notater er skrevet.
Det har vært en del debatt angående privatisteksamen i kroppsøving. Litt merkelig er det jo at man kan ta et såpass praktisk fag som en teoretisk eksamen. Kom over denne helt ferske artikkelen fra NRK Sørlandet under overskriften "Unngår gymtimene som privatister". Her står det at Tangen VGS i Kristiansand har gjort det forbudt for elever å slutte i enkeltfag, for så å ta dem som privatister. Hva synes du om dette? Er det OK at friske elever tar kroppsøving som et rent teoretisk fag? Skal elever med fysiske skader få lov å ta kroppsøving som privatister, eller risikere dårlig karakter fordi de ikke kan delta i vanlig undervisning?
(EDIT: Her er enda en artikkel om emnet, fra Aftenposten)
Jeg kjenner selv fler som har sluttet i språkfag for å få mer tid til andre fag. Er dette greit? Hva er det egentlig som er galt med at elever velger å ta fag på egenhånd, og hva skjedde med "ansvar for egen læring"? Dette er spørsmål jeg stiller meg selv når jeg leser disse sakene.
Jeg synes også det må nevnes at andre gang man tar eksamen i kroppsøving (forbedrende) må man opp til en teoretisk og en praktisk eksamensdel.
Wish me luck!!
 |
| Det første bildet som dukket opp da jeg googlet "Gymnos", som er navnet på læreboka mi. |
Det har vært en del debatt angående privatisteksamen i kroppsøving. Litt merkelig er det jo at man kan ta et såpass praktisk fag som en teoretisk eksamen. Kom over denne helt ferske artikkelen fra NRK Sørlandet under overskriften "Unngår gymtimene som privatister". Her står det at Tangen VGS i Kristiansand har gjort det forbudt for elever å slutte i enkeltfag, for så å ta dem som privatister. Hva synes du om dette? Er det OK at friske elever tar kroppsøving som et rent teoretisk fag? Skal elever med fysiske skader få lov å ta kroppsøving som privatister, eller risikere dårlig karakter fordi de ikke kan delta i vanlig undervisning?
(EDIT: Her er enda en artikkel om emnet, fra Aftenposten)
Jeg kjenner selv fler som har sluttet i språkfag for å få mer tid til andre fag. Er dette greit? Hva er det egentlig som er galt med at elever velger å ta fag på egenhånd, og hva skjedde med "ansvar for egen læring"? Dette er spørsmål jeg stiller meg selv når jeg leser disse sakene.
Jeg synes også det må nevnes at andre gang man tar eksamen i kroppsøving (forbedrende) må man opp til en teoretisk og en praktisk eksamensdel.
Wish me luck!!
26. april 2011
Friheten til å lære
Her er et debattinnlegg som Maria og jeg planla å sende inn til en avis. Vi har utsatt det inntil videre, så i mellomtiden kan den være til glede for dere som leser bloggen vår.
I den videregående skole kan man velge mellom mange linjer og fagtilbud, men man har svært få muligheter til å velge hvilken måte man ønsker å lære på. Man lærer på forskjellige måter, og i forskjellig hastighet. Elevmedvirkning er heldigvis læreplanfestet, noe som bidrar til at i hvert fall flertallet av elevene i en klasse kan få undervisning som passer dem. Selv om skolen aldri vil kunne bli perfekt for alle, så kan den relativt enkelt gjøres bedre for noen elevgrupper.
Det finnes tilbud til elever med lærevansker som trenger ekstra undervisning for å komme gjennom pensum. Noen elever er på den andre siden svært selvstendige og lærer best ved å jobbe på egen hånd. På grunn av fraværsføring følger elevene undervisningen selv om den til tider er preget av uro og består av undervisningsopplegg som ikke passer for dem. Det hender i blant at slike elever oppdager at det er mulig å få vitnemål ved å gå opp til eksamen som privatist.
Selv om privatistlivet kan være en god tilværelse for læring, så er det ikke fullt så praktisk rent økonomisk sett. Fylkeskommunen spanderer nok noen slanter på eksamensavvikling og sensur, men resten må man betale av egen lomme. Siden privatister ikke har skoleplass, mister man også retten til gratis skolebøker, rådgivning, helsetjenester, fordelaktige PC-avtaler og muligheten til å få svar fra en lærer. Man får heller ikke studentbevis, og går dermed glipp av studentrabatter på f.eks. kollektivtransport - selv om man faktisk studerer og går opp til eksamen.
Det er ikke så mange elever med rett til videregående opplæring som velger å være privatister. Derfor burde det ikke være så dyrt for fylkeskommunen å gi dem gratis eksamen og muligheten til å låne bøker. Kanskje en egen lån- og stipendordning hadde vært noe? Det er så lite som skal til for å anerkjenne ungdom som tør å gå sine egne veier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)