Bedre Skole er et tidsskrift for lærere, og i den nyeste utgaven har jeg fått inn et debattinnlegg som dekker en hel side. Jeg fikk til og med betalt fordi Bedre Skole baserer seg på eksterne skribenter. Her er innlegget jeg sendte inn. Det ble ikke gjort vesentlige endringer før det ble trykket.
Privatister med rett til videregående opplæring
Da jeg gikk i tredje klasse på
videregående skole, var jeg lei av at lærerne skulle bestemme over
meg. Jeg ville selv velge hvordan jeg skulle lære meg skolefagene,
og derfor sluttet jeg på skolen for å ta siste året som privatist.
Nå har også jeg blitt en lærer som bestemmer hvordan andre skal
lære, men jeg engasjerer meg likevel for privatistene på
hobbybasis. Jeg har tatt initiativ til å stifte Foreningen for
førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring
(Privatistforeningen) der nye og gamle privatister kan gi
hverandre tips og støtte.
Det er viktig å få presisert at
dette er snakk om ungdom som kunne gått på vanlig videregående
skole, men som bevisst har valgt det bort. Jeg skriver altså ikke om
dem som skal forbedre karakterer, ta ekstra fag eller tar eksamen
fordi de ikke har ungdomsrett eller voksenrett til videregående
opplæring. Dette innlegget skal handle om ungdom som dropper gratis
undervisning, gratis skolebøker, utstyrsstipend, fordelaktige
PC-avtaler og mange flere ressurser. Hvorfor velger de dette? Hvordan
skal lærere forholde seg til dem, og hvordan kan myndighetene gjøre
det litt lettere for disse privatistene?
Friheten til å lære
Det finnes flere grunner til å droppe
ut av skolen for å bli privatist, men de som jeg kjenner,
argumenterer med valgfrihet. De trives med å bestemme når, hvor og
hvordan de skal lære.
En privatist trenger ikke å tilpasse
seg undervisningsopplegg som er laget for den andre halvdelen av
klassen, eller irritere seg over tid som faller bort til bråk og
småprat i klasserommet. Privatistlivet gir tid til å gå på museer
eller snakke med besteforeldrene om andre verdenskrig, og det blir
mulig å utnytte tidspunktene med best konsentrasjon.
Råd til en potensiell privatist
Som lærer eller rådgiver kan du komme
til å treffe elever som ønsker å bli privatister. Spørsmålet er
da hvilke råd du skal gi. Mitt inntrykk er at de aller fleste
ansatte innen skoleverket vil fraråde elever å droppe ut av skolen
på denne måten. Dette forstår jeg godt, for skolen mister da
kontrollen, og dessuten er det få ungdommer som har selvdisiplin nok
til å lese på egen hånd. Likevel er det altså noen få individer
som fungerer bedre som privatist enn som elev i vanlig klasse.
Kunsten er å forstå hvem som tilhører hvilken gruppe.
Hvis jeg tar utgangspunkt i de fire
mest aktive medlemmene i Privatistforeningen, er det påfallende
likheter. Ingen av oss var stjerneelever i tiden like før vi ble
privatister. Det var enten høyt fravær, lite skoleengasjement,
konsentrasjons- eller rusproblemer, så jeg skjønner at ingen
anbefalte oss å ta alt ansvar for egen læring. Hvis vi heller ser
tilbake til barne- og kanskje ungdomskolen, så var vi skoleflinke
elever. Det er mulig at vi hadde i oss et slags iboende
skolepotensiale, i hvert fall så gikk motivasjon og karakterer opp
da vi ble privatister.
Når du skal gi råd, må du med andre
ord komme litt under elevens overflate. Er hun en individualist som
motiveres av å bestemme selv? Er han moden nok til å disponere
tiden frem mot eksamen? Fremtidige privatister kan ha nytte av litt
motstand, for når de så er på egen hånd, blir det en drivkraft å
skulle bevise at de klarer seg bra.
Økt eksamensavgift
Utdanningsdirektoratet planlegger å
tredoble eksamensavgiften for privatister. Dette kan jeg godt forstå,
for det er dyrt å arrangere eksamen. De aller fleste privatister er
allerede ferdig med videregående skole og ønsker å komme inn på
drømmestudiet. Når de nye reglene settes opp, kan det være greit å
vite at det finnes en liten gruppe privatister som i utgangspunktet
sparer samfunnet for prisen av hver sin skoleplass. Det er rettferdig
om det gis gratis eller redusert eksamensavgift til privatister som
har rett til videregående opplæring og får karakter i faget for
første gang. I Privatistforeningen er det nå bare ni aktive
privatister i foreningens målgruppe, så det vil ikke være et stort
økonomisk tap for eksamenskontorene. Derimot vil det ha stor
betydning for privatistens fordeling av tid til lesing og tid til
jobb. Høy eksamensavgift vil selvsagt tvinge noen tilbake til gratis
skolegang og en opplæringssituasjon de trives dårligere med. Jeg
håper at det også i fremtiden vil være mulig å velge den smale
privatistvei.
Ta kontakt
Har du en elev som vurderer å bli
privatist, ville det være hyggelig om du eller eleven tar kontakt
via nettsiden www.privatistforeningen.no
eller e-postadressen post(ÆT)privatistforeningen(prikk)no.
Vi ønsker å gi råd til dem som trenger det.
Av Ida Hexeberg Rustad
VGS-lærer og stifter av
Privatistforeningen
