Eksamensnerver, tips og råd

Siden jeg ikke kan bidra med så mye på bloggen for tida oppdaterer jeg et eldre innlegg. Ny eksamenstid er i gang, så dette innlegget er absolutt ikke utdatert!

Mottoet mitt er at det går som det går, og går det ikke som det går, da går det som det går! Samtidig prøver jeg å minne meg selv på at jeg kan faktisk ikke gjøre bedre enn mitt beste. Hvis mitt beste er en dårligere karakter kan jeg a) slå meg til ro med det, eller b) ta eksamen på nytt. Enkelt og greit. Har googlet litt og lest om mennesker som sliter med eksamensnerver og menneskene som hjelper dem. Her er noen av rådene jeg kom over, pluss noen av personlig erfaring:

• Kom deg gjennom alt stoffet på forhånd.
• Lær deg hvordan du slår opp i lærebøker og evt. ordbøker.
• Hvis du har med notater: organiser dem på en ryddig og oversiktelig måte.
• Repeter viktige ord og begreper. Lag gjerne en liste. 
• Eksamen er "bare" en arbeidsoppgave - det er ikke nødvendig å grue seg mer enn til andre oppgaver.
• Sjekk UDIR, din skoles nettsider osv. for å finne tidligere eksamensoppgaver. Disse kan du øve deg på.
• Planlegg eksamensdagen: slapp av kvelden før, legg deg tidlig og regn litt ekstra tid til å sove, stå opp i god tid, spis en næringsrik frokost, ta med god niste (ikke bare sukker, husk drikke), ha på behagelige klær, gjør deg kjent med eksamenslokalet & regler under eksamen.
• På eksamen: les oppgaven nøye før du begynner. Start med å besvare det du kan, det løsner opp litt hvis du har jernteppe. Ta deg pauser: beveg kroppen, få frisk luft, spis god mat og drikk nok vann.
• Hvis du gruer deg veldig kan det hjelpe å snakke med noen. Helsesøster, rådgiver, faglærer, medelever, studiekamerater, eldre søsken, mamma & pappa, venner eller kjæreste kan være til god hjelp. Om ikke de kan gi deg svaret på eksamen kan en god klem og litt sosial avsporing hjelpe :-)
• Jeg har hørt at kakao roer eksamensnervene! Om det er 100% sikkert vet jeg ikke, men en kopp varm sjokolade sier jeg sjeldent nei til.

Gjør ditt beste, det går som det går!

Lykke til.

- Maria.

To små katastrofer og én heldig begynnelse

Hva er vel bedre å gjøre rett før eksamenene starter igjen enn å skrive noe helt annet? Jeg godsnakker med meg selv; det er jo tross alt rimelig relatert.

Ja, eksamener. Igjen. Jeg var egentlig ferdig, var jeg ikke? Etter elleve eksamener på én måned i sommer, tredje videregående pluss alt som var gjennomgangsfag på Steinerskolen, og som jeg dermed ikke hadde karakter i. Elleve eksamener, fem og seks i de fleste fag; en lang, halvannen måned med bokleting og halvannen måned med lesing. Jeg sa meg fornøyd og skulle inn på universitetet.

Jeg ventet vel og lenge på resultatene. Ringte annenhver dag for å høre om det –i dag også - var helt sikkert at de kom frem før fristen om ettersending av dokumentasjon til universitetet.

Den dagen fristen gikk ut var jeg på jobb. Ringte hit og dit mens jeg stekte fem kilo laks og sauset og kokte og stekte til nærmere førti personer. Skolen jeg tok eksamenene på gikk til slutt med på å sende utskriften av eksamensprotokollen på epost. Samordna sa jeg skulle sende det til dem så fort som mulig. Åh! Alt i orden, jeg kommer inn!

Som en baktanke la han som har ansvar for privatister på den skolen jeg hadde vært, til: Dette er verken kompetansebevis eller vitnemål. Dette er ikke gyldig nok dokumentasjon på at du har fullført videregående.

Å, nei? Jeg er som en ballong altfor nær en skarp nål. Jeg  har hatt jevnlige samtaler med min skarpe nål, men dette har jeg aldri hørt før.

Hva nå? Det haster, noen timer igjen av fristen. Ikke tid til å krangle med menn som liker å krangle. Jeg ringte febrilsk min gamle rektor, hun er en grepa dame, den beste å ha på laget i krisesituasjoner. Hun skrev og printet og postet og alt var på vei til Samordna før fristen gikk ut.

Det var selvsagt ikke nok. Jeg fikk høre at det er den skolen man har vært elev på før man ble privatist som har ansvaret for å skrive vitnemål til deg, altså et helt vitnemål med gamle og nye karakterer i en og samme perm. Men nå var det jo skoleferie!

13. august, første dagen på jobb for kontoret på Steinerskolen. Kontordamen fyller inn skjemaet sitt, legger til timetall, trekker fra gud-vet-hva og gjør slik bare kontordamer kan, altså å sende det inn til godkjenning i Steinerskoleforbundet. Det skulle hun kanskje ikke ha gjort, for her kommer den neste ubeleiligheten.

Mens jeg enda har sjansen til å holde dere fast i spenningen en privatisthverdag er, vil jeg fortelle at jeg har hatt like mange samtaler med rådgiveren på Steinerskolen som med privatistansvarlige på den andre skolen om hvilke fag jeg må ta for å få fullført videregående, og alle prosedyrene rundt dette. Han visste ikke at det var så omstendelig å få et vitnemål fra skolen hans, - men hvis rådgiver ikke vet det, og han er den de sender deg til, hvem vet det da? Ikke jeg, viste det seg.

For å få vitnemål fra Steinerskolen må du ha fullført et Steinerskoleforløp, eller byttet fag med tilsvarende fag de godkjenner som tilsvarende. Det ville i mitt tilfelle si at jeg måtte ta hele kunstlinja fra offentlig skole for å få et vitnemål fra dem. Det er langt mer komplisert å ta kunst enn norsk alene. For ikke å snakke om dyrere.

Så jeg valgte å ta hele første og andre videregående igjen. Da stryker jeg de to fullførte årene på Steinerskolen og fyller opp med det samme på nytt.

Som arbeidende, nygift og nyinnflyttet i et oppussingsprosjekt klarer jeg ikke å ta alt på ett semester, selv om det bare er ni eksamener til sammen. Så jeg har fått utsatt universitetsplanene ett helt år, dessverre, men det skal nok gå likevel.

Men; la meg avslutte med noe stort:

Det var virkelig et hell i uhell at jeg flyttet til et annet fylke, med en annen eksamensskole. Jeg hadde ikke hatt tid eller ork til å lete etter bøker på nytt. Men tenk! denne skolen låner meg faktisk bøkene jeg trenger. Og som om det ikke var nok:

De har vært kompetente og høflige, jeg vil til og med si hyggelige, hver gang jeg har vært i kontakt med dem. Dette er så banebrytende at det må gjentas.

De er kompetente og hyggelige i møte med privatister.

Og jeg som trodde at miraklenes tid sluttet da Jesus falt i vannet.

Litt nyheter

Vil dele noen nyheter jeg har lest på dagbladet.no idag:

"Finn din intelligenstype"
Å bli bedre kjent med dine egne styrker og svakheter, kan hjelpe deg å velge rett vei her i livet. (...) Den amerikanske professoren Howard Gardner mener IQ er et for snevert begrep som bare måler den logisk-matematiske intelligensen. Han har i flere tiår foreslått at vi utvider intelligensbegrepet til å omfatte åtte former for intelligens. Disse kategoriene er språklig intelligens, logisk-matematisk analyse, visuell romforståelse eller spatsial intelligens, musikalitet, evne til å bruke kroppen eller kinestetisk intelligens, forståelse av naturen rundt seg, en forståelse av andre individer og forståelse av oss selv. (...) Det er en økende trend at norske virksomheter benytter evne- og intelligenstesting i sin seleksjon. (...) Å vite hvilken type intelligens du har, kan guide deg til å velge en jobb som matcher disse talentene.

Dette er noe jeg har tenkt over ofte. Hvorfor er det kun dem som er gode i matematikk og har høy IQ som skal få kalle seg smarte? Hva om du har dysleksi og dyskalkuli, men er fantastisk god til å tegne eller spille et instrument... gjør det deg dum?


"Millionsuksess med vaffelrøre"
Droppet ut av videregående. I år selger hun vaffelrøre for flere millioner. (...) Stine er oppvokst i Telemark, men flyttet til Oslo for å ta International Baccalaureate ved Berg videregående skole som 17-åring. For å betale hybelen, sjonglerte hun tre jobber ved siden av skolen. - Til slutt klarte jeg ikke å konsentrere meg om skolen. Jeg interesserte meg ikke nok for det, og jobbinga tok helt over. Som 19-åring droppet hun ut etter gjentatte forsøk på å få til skolen. - Foreldrene mine var ikke helt fornøyde med det, men de skjønte at det ikke føltes godt å mislykkes så mange ganger. De ville at jeg skulle ha det bra, og støttet meg i at jeg kunne ta det opp seinere.

Kanskje en liten oppmuntring til dere som har sluttet på skolen for å gjøre noe annet, om det er å ta privatist fag eller noe helt annet som jobb eller reise. Det finnes håp! :-) 

"Halvorsen stryker i praksis"
Staten har 145 000 arbeidsplasser og tar inn i underkant av 800 lærlinger. - Det står til stryk, sier Høyres Elisabeth Aspaker. - Det er bred politisk enighet om at frafallet i videregående skole, og da særlig i yrkesfagene, er et alvorlig problem. (...) - Vi mener at de som tar yrkesfag, bør ha en livslang rett til å opparbeide seg studiekompetanse gjennom teoretiske fag, slik at de kan ta høyere utdanning.

Dette er ikke ment som reklame for partiet Høyre. Selv om privatister ikke er helt det de tenker på som "drop outs" er det spennende å følge med på debatten om hvordan man kan forebygge og hindre frafall fra VGS.

Foto: Colourbox

Triksene som hjelper mot jernteppe

I dag kom jeg over denne interessante artikkelen om hukommelse og jernteppe på NRK sine nettsider. Absolutt noe å lese i god tid før eksamen :-)
Her er noen utdrag fra teksten:

Her er Ingvild Ulsaker Kruges tips til hvordan du kan trene hjernen og finne frem til informasjon:
Hvis du skal pugge noe eller forberede deg til en eksamen, kan det være lurt å oppsøke lokalet hvor eksamen finner sted. Du kan nemlig bli stresset av nye steder. Har du forberedt deg og gått gjennom oppgaven samme sted som du skal prestere, kan hjernen relatere informasjonen til tid og sted.


I boka «Hva er hukommelse» gir Pål Johan Karlsen 16 husketriks:
1) Hold deg i god fysisk form. Det gir bedre blodgjennomstrømning i hjernen og mer effektive nervesignaler.
2) Spis regelmessig. Unngå at blodsukkernivået spretter opp og ned som en jojo; mangel på næring svekker hukommelsen dramatisk.
3) Søk mentale utfordringer; tilegne deg nye kunnskaper og ferdigheter. De individuelle forskjellene øker med alder. Det har nok litt med arv og gener å gjøre, men også med «akkumulerte valg» og livsstil: Noen velger bort mentale anstrengelser. Det svekker hukommelsen.
4) Indre ro skjerper hukommelsen. Finn tid til å koble av.
5) Konsentrer deg. Gi oppgaven du utfører din fulle oppmerksomhet.
6) Bruk tid. Jo mer tid du bruker, desto mer lærer du.
7) Kok ned og organiser materialet. Kople det umiddelbart til noe du kan godt fra før. Det gjør kunnskapen enklere å tilegne seg og lettere å hente tilbake senere.
8) Kod inn ny informasjon på så mange måter som mulig – visuelt, verbalt, motorisk eller sanselig. Bruk kunnskapen eller ferdigheten aktivt.
9) Terp heller noen ganger for ofte. Overlær og automatismer.
10) Spre læring ut over tid, i passe porsjoner. Gjenoppfrisk ofte i begynnelsen, så en gang iblant.
11) Synliggjør det du skal huske. Lag tydelige påminnelser. Brev som skal postes, bør plasseres nær utgangsdøra så du ser dem på vei ut.
12) Bestem hva som skal utløse minnet i framtida. Skal du huske ved synet av en person, en gjenstand, eller et bestemt sted?
13) Ikke utsett oppgaver. Utfør gjøremålet mens du fortsatt har det friskt i minne. Legg boka tilbake i skolesekken straks du er ferdig med den.
14) Plasser ting som nøkler og mobiltelefon på faste plasser så du kan stole på vanehukommelsen. Eller merk deg bevisst og si høyt hva du gjør, så du kan støtte deg til episodisk hukommelse.
15) Lær deg husketeknikker, både visuelle og verbale. I hukommelses-VM kombinerer utøverne visuelle og verbale metoder for raskt å tilegne seg enorme mengder tilfeldig informasjon.
16) Vil du glemme, så pøs på med nye opplevelser – tilbring tid i andre miljøer.

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8336671

Tilbakeblikk

Jeg føler tiden har kommet for å oppsummere hvordan privatistlivet har vært for min del. Planen fremover er å fullføre VGS så jeg får studiekompetanse. Nå har jeg begynt på skolen igjen, og etter det håper jeg å få reist litt utenlands.

Høsten 2008 begynte jeg på musikklinja. Jeg var kommet inn på det jeg ville, og var kjempefornøyd! Etter bare noen uker fikk jeg senebetennelse i armene, som resulterte i at jeg ble tvunget til å slutte på musikklinja og begynte på studiespesialiserende. Jeg ble nødt til å ta geografi, samfunnsfag og språkfag som privatist. Høsten 2010 byttet jeg skole igjen fordi jeg mistrivdes. Etter noen måneder fant jeg ut at skolen ikke var plassen for meg akkurat der og da, og slutta nærmest på dagen. Jeg hadde to jobber og meldte meg opp til privatisteksamen i flere fag. Sammen med Ida H. Rustad begynte jeg å skrive på denne bloggen.

Det var mye å tenke på som privatist. Plutselig hadde jeg fullt og helt ansvar for min egen læring, noe som var både deilig og vanskelig. Det kostet penger å ta eksamen, og det var vanskelig å få tak i skolebøker. Ikke fikk jeg studentbevis heller. Det kan ha innvirkning på alt fra hvor mye bussen koster til hvilke utesteder man kommer inn på. Eksamensnerver har jeg aldri hatt mye av, og som privatist venner man seg på en måte til eksamen. Én gang fikk jeg jernteppe og klarte omtrent ikke få ut et ord. Det var vanskelig, i og med at det var et halvt år til neste sjanse. Som privatist er man helt nødt til å prestere på den ene dagen eksamen er. Det kan være utfordrende.

Etter planen skulle jeg være ferdig med alle privatistfagene nå. Jeg hadde planlagt å reise til Frankrike i 2-3 måneder for å ta språkkurs og så eksamen i fransk. Desverre for meg kom senebetennelsen tilbake for fullt vinter 2011, og jeg har måtte avlyse alle eksamner og språkkurset. På grunn av stort behov for tilrettelagt undervisning begynte jeg på skolen igjen nå i høst.

Det føles litt som et nederlag å ikke ha gjennomført slik som planen var, men samtidig kan jeg ikke gjøre så mye med det. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært best å bite tennene sammen og holde ut i 3. klasse. Allikevel angrer jeg aldri på at jeg ble privatist, for jeg vet at jeg mistrivdes og at skolen ikke var det riktige for meg akkurat da. Nå er jeg supermotivert til å begynne på skolen og gjøre en skikkelig innsats for å få studiekompetanse!

Fremover håper jeg at jeg kan fortsette med å gi tips og råd til dere som tar privatistfag, selv om jeg ikke er privatist selv. Jeg vet ikke alt som er å vite om dette, men basert på min erfaring vil jeg gjerne hjelpe til der jeg kan. Så ikke vær redd for å ta kontakt :-) Mailen min er: maria_uldahl@hotmail.com.