Tilbakeblikk

Jeg føler tiden har kommet for å oppsummere hvordan privatistlivet har vært for min del. Planen fremover er å fullføre VGS så jeg får studiekompetanse. Nå har jeg begynt på skolen igjen, og etter det håper jeg å få reist litt utenlands.

Høsten 2008 begynte jeg på musikklinja. Jeg var kommet inn på det jeg ville, og var kjempefornøyd! Etter bare noen uker fikk jeg senebetennelse i armene, som resulterte i at jeg ble tvunget til å slutte på musikklinja og begynte på studiespesialiserende. Jeg ble nødt til å ta geografi, samfunnsfag og språkfag som privatist. Høsten 2010 byttet jeg skole igjen fordi jeg mistrivdes. Etter noen måneder fant jeg ut at skolen ikke var plassen for meg akkurat der og da, og slutta nærmest på dagen. Jeg hadde to jobber og meldte meg opp til privatisteksamen i flere fag. Sammen med Ida H. Rustad begynte jeg å skrive på denne bloggen.

Det var mye å tenke på som privatist. Plutselig hadde jeg fullt og helt ansvar for min egen læring, noe som var både deilig og vanskelig. Det kostet penger å ta eksamen, og det var vanskelig å få tak i skolebøker. Ikke fikk jeg studentbevis heller. Det kan ha innvirkning på alt fra hvor mye bussen koster til hvilke utesteder man kommer inn på. Eksamensnerver har jeg aldri hatt mye av, og som privatist venner man seg på en måte til eksamen. Én gang fikk jeg jernteppe og klarte omtrent ikke få ut et ord. Det var vanskelig, i og med at det var et halvt år til neste sjanse. Som privatist er man helt nødt til å prestere på den ene dagen eksamen er. Det kan være utfordrende.

Etter planen skulle jeg være ferdig med alle privatistfagene nå. Jeg hadde planlagt å reise til Frankrike i 2-3 måneder for å ta språkkurs og så eksamen i fransk. Desverre for meg kom senebetennelsen tilbake for fullt vinter 2011, og jeg har måtte avlyse alle eksamner og språkkurset. På grunn av stort behov for tilrettelagt undervisning begynte jeg på skolen igjen nå i høst.

Det føles litt som et nederlag å ikke ha gjennomført slik som planen var, men samtidig kan jeg ikke gjøre så mye med det. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært best å bite tennene sammen og holde ut i 3. klasse. Allikevel angrer jeg aldri på at jeg ble privatist, for jeg vet at jeg mistrivdes og at skolen ikke var det riktige for meg akkurat da. Nå er jeg supermotivert til å begynne på skolen og gjøre en skikkelig innsats for å få studiekompetanse!

Fremover håper jeg at jeg kan fortsette med å gi tips og råd til dere som tar privatistfag, selv om jeg ikke er privatist selv. Jeg vet ikke alt som er å vite om dette, men basert på min erfaring vil jeg gjerne hjelpe til der jeg kan. Så ikke vær redd for å ta kontakt :-) Mailen min er: maria_uldahl@hotmail.com.

Privatistforeningen på Facebook

Privatistforeningen har nå en egen side på Facebook. Det er hyggelig om dere "liker" siden. Dere kan også skrive noen kommentarer hvis dere ønsker det.

http://www.facebook.com/Privatistforeningen

Hukommelse

På studenttorget.no fant jeg en spennende artikkel om hukommelse. Her står det at du husker lettere noe som er knyttet til en følelsesmessig sterk opplevelse. Et eksempel på det er vel eksamensspørsmålet du ikke klarte å svare på, særlig hvis det er muntlig eksamen. Ellers står det at det er smartere å jobbe jevnt enn å ta skippertak, men det har du vel hørt før...

Hvis du har eksamen om noen dager, vil jeg heller anbefale Memo-bøkene til Oddbjørn By. Her er det konkrete tips til hvordan du skal huske bedre. Utfordringen blir å overføre teknikkene til faget du skal ha eksamen i.

Privatistforeningen vokser

Jeg trodde det ville bli vanskelig å få kontakt med dem som er førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring. Heldigvis er det mulig når man tar tiden til hjelp. Jeg startet med å lage en Facebook-gruppe, og det var slik jeg kom i kontakt med Maria Uldahl. Vi startet med å skrive Privatistbloggen. Senere stiftet vi Privatistforeningen i november 2011, og så publiserte vi foreningens hjemmeside. Vi ble kontaktet et par ganger gjennom bloggen før det, men foreningssiden gjorde det mer naturlig for privatister å ta kontakt. Nå er vi syv medlemmer tilsammen. Det er ikke mye, men det er likevel mer enn jeg hadde forventet. Hvis du er i foreningens målgruppe, så er det altså veldig hyggelig om du tar kontakt.

Frihet og frokost på verandaen

Våren er her – nesten.  Det er nok solskinn og fuglekvitter til å ville gå lange turer i skogen eller sitte utenfor yndlingskafeen med en fortreffelig kaffe – og selvsagt en skolebok. Det er kaldt og mørkt nok til å ville tenne opp i peisen og sitte med en katt på fanget – og en skolebok. Med mulighet til å lage en kopp te hver halvtime, ha yndlingsmusikken heller enn skravling  fra jevnaldrende som bakgrunnslyder, å kunne ta den telefonen til banken i åpningstidene deres eller lage middag klokken to hvis jeg er sulten akkurat da. Til å lese når det passer meg best, om det er til langt på natt med påfølgende lange morgener med frokost på verandaen i solskinnet, eller om det er innefor tradisjonell skoletid. Muligheten til å bla opp i egne eller bibliotekets bøker på leting etter mer eller mindre relevant stoff, til å sitte i sofaen eller senga, på bussen eller biblioteket, ved kjøkkenbordet eller på dataen med tanker og bøker og alt som hører skole til.

Muligheten til å lese hvor som helst og når som helst hører til det fantastiske med å være privatist. Friheten til å gjøre alt som passer akkurat meg akkurat nå – selvsagt innenfor rammen det er å skulle lære seg ni bøker utenat på noen måneder.

Nå skal jeg nyte godt av friheten og våren. Nå er det på tide å sitte på en fortauskafé omgitt av kaffe, solskinn og franskmenn og grave meg dypere ned i Access to English Literature og Grip Teksten. For hva annet kan jeg gjøre med denne deilige friheten annet enn akkurat det jeg har mest lyst til? Og et par dager i Frankrike med bare meg selv og  - ja, skolebøkene – er akkurat det jeg har lyst til nå. 

Hurra for privatistlivet!