Valg av skole

Valg av skole

Når man skal velge privatistskole er det store variasjoner på tilbudene. Både når det gjelder totalpriser, og hva som er inkludert i prisene. I dette innlegget skal jeg gi noen tips til hva man bør se etter, og hva man bør spørre skolene om. Mange av tilbudene blir sammenlignet på www.skoleprisen.no.

Sjekk antall timer

Hvis du vil lære er du nødt til å legge ned en innsats. Ikke overraskende er antall timer med pugging og øving sammenfallende med resultater. Derfor vil du få mest ut av kurset du tar ved å velge tilbyderen med flest timer i uken. Skoleprisen.no har undersøkt de største skolene, og har funnet ut at noen skoler har dobbelt så mange timer i ett fag enn andre. 

Sjekk semesterlengde

Selv om antall timer i uken kan variere, så kan også antall uker i semesteret variere. For å være sikker på at du får mest for pengene kan det være lurt å spørre skolene om det.

Søk etter omtaler

Det kan være lurt å gjøre litt research på nettet for å finne ut hva personer og medier har sagt om skolene. Søk etter skolenavnene på Google og se hva som kommer. Gå på Facebook og se hva folk har skrevet på veggen om dem. 

Velg kombinasjoner

Om du for eksempel skal ta matte 1T, R1 og R2 vil det være lurt å finne skolen som tilbyr de fagene som en pakke. Da vil du kunne få rabatter på fagene.

Gå på flere forskjellige skoler

Om du kanskje ikke bryr deg så mye om tilhørigheten til en skole kan du velge å ta forskjellige fag på forskjellige skoler. Hvorfor? Tilbudene kan variere, og én skole kan ha det beste tilbudet på ett av fagene du skal ta, mens en annen skole kan ha det beste tilbudet på et annet fag du ønsker å ta.

Lyst til å skrive på Privatistbloggen?

Er du privatist og glad i å skrive? Skulle du ønske at tilbudet for privatister var bedre? Har du lyst til å dele dine erfaringer knyttet til det å være privatist? Vi skriver ikke lenger aktivt på Privatistbloggen, men vi er åpne for at andre kan ta over for oss.

Er du interessert i å skrive for Privatistbloggen? Send i så fall en e-post til danielpragster(snabel-a)gmail(punkt)com.

Det blir dyrere å være privatist

Nå koster det 2000 kr å forbedre et fag fra videregående. 1000 kr hvis du er førstegangsprivatist. Hvis du ser det i sammenheng med at privatister ikke får èn krone i støtte fra staten, ikke en gang studentbevis, så står de ganske dårlig stilt.

Grunnen til økningen er visst at så mange ikke møter opp til eksamen de er oppmeldt til. Men hvorfor straffe alle fordi noen skulker eksamen? Etter min mening må heller de som ikke møter opp betale et ekstra gebyr. Privatistkontorene burde sende ut en SMS til eksamenskandidater hvor de minner dem på dato for eksamen og hva som evt. skjer hvis de ikke møter opp.

Høyere priser gjør at det bare er de som har råd som kan ta fag som privatister. Kanskje man blir nødt til å jobbe før man har muligheten til å ta privatisteksamen, og dermed sette studiene på vent. Det vil bli vanskeligere for mennesker med dårlig råd å forbedre karakterer eller ta nye fag. Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker?

I mitt eget tilfelle hadde jeg store problemer med å fullføre videregående pga. kronisk sykdom. Jeg forstår nå at det hadde vært bedre for staten om jeg hadde fortsatt å være sykmeldt for så å bli ung ufør...? (Satt på spissen). Jeg kjenner så mange som har måtte ta opp fag for å kunne fortsette utdanningen sin. En er i dag psykolog, en studerer medisin, en ønsker å bli veterinær... det finnes mange flere eksempler. Muligheten til å ta fag på egenhånd gir oss et rikere samfunn. Uten privatistordningen vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg hadde vært i dag.

Jeg håper politikerne snur i denne saken og at prisene går ned igjen!
Les mer hos Fædrelandsvennen her
og hos KRSby her

Hvis du er uenig i at prisene skal være så høye kan du melde deg inn i facebookgruppen "Nei til økt eksamensavgift 2015" her.

Ferdig med videregående skole

Etter 6 lange år er det endelig min tur:

Jeg droppet ut av videregående som 18-åring, og da var det ikke overdrevent mange som støttet meg. Men noen var det, og takk skal dere ha :-)

Jeg husker fortsatt dagen da venninna mi og jeg gikk bortover "Gata" på Dahlske VGS. Vi hadde nettopp vært i København og følte at vi hadde sett en helt ny verden. Jeg sa noe sånn som: "du Linn, skolen er egentlig ikke noe for meg". Hun sa at hun tenkte akkurat det samme, og den dagen slutta vi på skolen. (Linn har brukt årene på å surre litt rundt, tatt et år på FHS, fullført videregående, jobbet og skal nå studere).

Det har til tider vært veldig vanskelig. Da jeg begynte på musikklinja rett etter ungdomsskolen gikk det ikke lang tid før jeg hadde skaffet meg senebetennelse i begge armene. Det resulterte i at jeg måtte bytte skole og ta en del fag som privatist. På studiespes trivdes jeg ikke. Prøvde å bytte til en annen klasse og nytt skolemiljø, men da det fortsatt ikke funka slutta jeg på skolen og bestemte meg for å være privatist samtidig som jeg jobbet. Etter en stund gjorde senebetennelsen meg 100 % sykmeldt. På denne tiden kunne jeg ikke være privatist, da jeg ikke visste om det var fysisk mulig for meg å gjennmføre en eksamen.

Ikke så enkelt å ta eksamen med gips på armene.

Her innså jeg at jeg måtte tilbake på skolebenken, og kom heldigvis over Bybroen videregående skole i Trondheim. Her fikk jeg tatt alt unntatt fransk. Selv om det så mørkt ut da jeg brakk beinet i november og gikk glipp av over en måned med skole, så kom jeg meg gjennom det takket være finfine medelever og samarbeidsvillige lærere. De ville faktisk at jeg skulle klare det, i motsetning til visse andre som ikke virker særlig innstilt på å støtte elevene gjennom vanskelige perioder.

Da jeg tok fransk i vår var jeg til tider helt overbevist om at jeg kom til å stryke. Jeg hadde tenkte å gi opp, hadde det ikke vært for støtten fra kjæresten min. Da jeg satt på venterommet før eksamen tenkte jeg at får jeg en 2-er er jeg fornøyd, hvis jeg styrker så tar jeg det bare opp igjen. Ikke så store forventninger. Tror aldri selvtillitten har fått en større boost enn da jeg stod i fransk muntlig!

Nå står jeg er med vitnemålet i hånda og går ut av videregående med 5 i snitt. Fornøyd med meg selv? Ja! Håper virkelig dette kan inspirere dere som er heltidsprivatister og dere som tar opp fag til å tenke at dette klarer dere! Jeg skriver ikke dette for å skryte av meg selv, men for å vise dere at det er mulig. Sykdom, vrange lærere og et motvillig system skal ikke sette en stopper for at du får fullført videregående. Det kan ta tid, penger, og en enorm egeninnsats; men du kan klare det! Lykke til :-)

Da gjenstår det egentlig bare å takke for meg på Privatistbloggen. Det har vært kjempegøy å være en del av den, men nå er jeg ikke lengre privatist (hurra). Ønsker dere en fortsatt fin sommer, og lykke til når høsten kommer!

Maria U.

Studiebevis

Studiebevis er jo en fordel for å få rabatter i diverse sammenhenger. Jeg vet at noen (kanskje alle) privatistskoler utsteder studiebevis, men bortsett fra det får ikke privatister studiebevis. Derimot får studenter studiebevis bare for å melde seg opp til eksamen, og ved universiteter kreves det ikke alltid oppmøte eller innleveringer før eksamen. Sånn sett virker det fornuftig for meg at det kunne utstedes studiebevis til vårt ene Oslo-medlem, som til og med sparer kommunen for en skoleplass ved å være privatist.

Jeg valgte å kontakte Utdanningsetaten i Oslo på vegne av Privatistforeningen. Det ble et veldig ordentlig og offentlig brev. Begrunnelsen for avslaget ble at privatister ikke trenger å møte opp på skolen og derfor kan være i full jobb. Jeg anbefaler ikke mye jobbfokus på de som velger å droppe ut av videregående for å være privatister, for det er en hard jobb å lese alt på egen hånd. Nå er det likevel slik at privatistordningen er laget slik at folk kan forbedre karakterene, så jeg er strengt tatt glad for at jeg fikk lov til å bruke ordningen til å være privatist siste år av VGS.

Her er svaret fra Utdanningsetaten i Oslo


Det vises til brev fra Byrådsavdelingen den 10.01.14 vedrørende henvendelse om studiebevis for privatister fra Privatistforeningen v/Ida Rustad av 06.01.14. Byrådsavdelingen ber Utdanningsetaten vurdere om det er mulig å finne en løsning for privatister med rett til videregående opplæring slik at de kan få utstedt studiebevis, for eksempel gjennom privatistkontoret eller den videregående skolen ungdommen evt. tidligere har fått inntak ved.

Skolebevis for elever gir adgang til enkelte rabatterte priser, for eksempel på reiser. Vi oppfatter det slik at ordningen er utformet fordi elevene skal være til stede på skolen og således ikke kan være i fullt arbeid. Elevene omfattes av rettigheter og plikter i opplæringsloven..

Å melde seg opp til privatisteksamen gir ikke status som elev, og innebærer heller ingen rettigheter eller plikter knyttet til å delta i opplæring. De som ønsker å ta eksamen som privatist må betale for å melde seg opp til eksamen. Privatistordningen er hovedsakelig opprettet for de som har manglende karakter eller ønske om å forbedre karakterer fra videregående opplæring. Etter det vi kjenner til har man ikke rett til støtte fra statens lånekasse når man har meldt seg opp til en privatisteksamen.

Vi kan ikke se at det vil være riktig å utstede skolebevis til noen som ikke har status som elev.

Si;D

Lederen i Privatistforeningen, Ingvild, fikk et innlegg på trykk i Aftenpostens debattside for ungdom, Si;D, torsdag 16. januar 2014. Siden Aftenposten har rett til å gjøre noen endringer, kommer orginalversjonen her. Bra saker, Ingvild! Jeg håper noen kontakter oss fordi de har lest innlegget.

Friheten til å lære 

Ikke alle elever trives med standard klasseromsundervisning. Noen av oss vil helst velge selv hvordan og når vi skal lære. Heldigvis er dette en mulighet på videregående, for det går faktisk an å få vitnemål som privatist. Jeg har ikke en eneste standpunktkarakter fra en videregående skole, men har allerede tatt over halvparten av eksamenene jeg trenger for å få vitnemål. Selv om det vanligvis brukes til å få gode nok karakterer til drømmestudiet, kan privatistsystemet også hjelpe de som vil ta kontroll over sin egen utdanning.

Jeg har ikke tenkt å overbevise noen om å bli privatister, for de færreste passer til det, men med frafallet i skolen i dag synes jeg det er fint å kunne informere om muligheten. Noen trenger skolens struktur og regelmessige krav mens andre fungerer bedre når de får friheten til å lære på sin egen måte. Jeg vil bare si at hvis det er noen der ute som vurderer å ta videregående som privatist, eller allerede gjør det, så skal du vite at det finnes en forening der du kan få råd og treffe andre i samme situasjon. Se www.privatistforeningen.no, eller send meg en mail på (For å unngå SPAM skrives mailadressen i kodet form her på bloggen. Den er lederens fornavn(krøllalfa)foreningens navn(punkt)no. Så hvis du ikke er en SPAM-robot, er det selvsagt kjempekoselig om du sender en mail.)

Ingvild Utvik (17)
Leder av Privatistforeningen

Ressurssterke barn faller utenfor i skolen?

Jeg må bare dele denne saken fra nrk.no med dere. Det handler om at evnerike barn faller utenfor i skolen, og ikke får den oppfølgningen de trenger. Hans Olav Lahlum er et eksempel:

"Droppet ut av videregående

Etter to uker på videregående valgte Lahlum å droppe ut av skolen.

– Matten ble et hinder for meg. Jeg mislikte matte så sterkt at jeg tror jeg aldri ville fullført videregående hvis det var obligatorisk med matte i andre klasse, forteller han.

Da ville han heller ikke kommet inn på universitetet. Heldigvis fant han tilbake til skolebenken som privatist."

Les hele saken her.

Reviderte læreplaner

Info om reviderte læreplaner finner på http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/?WT.ac=reviderteLP&boks=1. Læreplanlenken http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/ er selvsagt oppdatert, men lærebøkene er ikke det. Jeg anbefaler deg å se under "endringer" på lenken over reviderte læreplaner. Kanskje det er noe i bøkene du ikke trenger å lese, eller noe du må lese et annet sted, f.eks. ndla.no.

Skolesystemet må fornyes

Fellessensur

I dag faller sensuren for de skriftlige eksamenene i den videregående skolen. Dette gjelder både de som har tatt fag som privatist og de som har tatt de som en del av det "vanlige" løpet. Karakterene kan sjekkes via www.privatistweb.no eller ved å kontakte skolen du tok eksamenene på.

Lykke til! Jeg krysser fingrene ekstra for alle privatister der ute.

Bedre Skole

Bedre Skole er et tidsskrift for lærere, og i den nyeste utgaven har jeg fått inn et debattinnlegg som dekker en hel side. Jeg fikk til og med betalt fordi Bedre Skole baserer seg på eksterne skribenter. Her er innlegget jeg sendte inn. Det ble ikke gjort vesentlige endringer før det ble trykket.

Privatister med rett til videregående opplæring

Da jeg gikk i tredje klasse på videregående skole, var jeg lei av at lærerne skulle bestemme over meg. Jeg ville selv velge hvordan jeg skulle lære meg skolefagene, og derfor sluttet jeg på skolen for å ta siste året som privatist. Nå har også jeg blitt en lærer som bestemmer hvordan andre skal lære, men jeg engasjerer meg likevel for privatistene på hobbybasis. Jeg har tatt initiativ til å stifte Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring (Privatistforeningen) der nye og gamle privatister kan gi hverandre tips og støtte.

Det er viktig å få presisert at dette er snakk om ungdom som kunne gått på vanlig videregående skole, men som bevisst har valgt det bort. Jeg skriver altså ikke om dem som skal forbedre karakterer, ta ekstra fag eller tar eksamen fordi de ikke har ungdomsrett eller voksenrett til videregående opplæring. Dette innlegget skal handle om ungdom som dropper gratis undervisning, gratis skolebøker, utstyrsstipend, fordelaktige PC-avtaler og mange flere ressurser. Hvorfor velger de dette? Hvordan skal lærere forholde seg til dem, og hvordan kan myndighetene gjøre det litt lettere for disse privatistene?

Friheten til å lære

Det finnes flere grunner til å droppe ut av skolen for å bli privatist, men de som jeg kjenner, argumenterer med valgfrihet. De trives med å bestemme når, hvor og hvordan de skal lære.

En privatist trenger ikke å tilpasse seg undervisningsopplegg som er laget for den andre halvdelen av klassen, eller irritere seg over tid som faller bort til bråk og småprat i klasserommet. Privatistlivet gir tid til å gå på museer eller snakke med besteforeldrene om andre verdenskrig, og det blir mulig å utnytte tidspunktene med best konsentrasjon.

Råd til en potensiell privatist

Som lærer eller rådgiver kan du komme til å treffe elever som ønsker å bli privatister. Spørsmålet er da hvilke råd du skal gi. Mitt inntrykk er at de aller fleste ansatte innen skoleverket vil fraråde elever å droppe ut av skolen på denne måten. Dette forstår jeg godt, for skolen mister da kontrollen, og dessuten er det få ungdommer som har selvdisiplin nok til å lese på egen hånd. Likevel er det altså noen få individer som fungerer bedre som privatist enn som elev i vanlig klasse. Kunsten er å forstå hvem som tilhører hvilken gruppe.

Hvis jeg tar utgangspunkt i de fire mest aktive medlemmene i Privatistforeningen, er det påfallende likheter. Ingen av oss var stjerneelever i tiden like før vi ble privatister. Det var enten høyt fravær, lite skoleengasjement, konsentrasjons- eller rusproblemer, så jeg skjønner at ingen anbefalte oss å ta alt ansvar for egen læring. Hvis vi heller ser tilbake til barne- og kanskje ungdomskolen, så var vi skoleflinke elever. Det er mulig at vi hadde i oss et slags iboende skolepotensiale, i hvert fall så gikk motivasjon og karakterer opp da vi ble privatister.

Når du skal gi råd, må du med andre ord komme litt under elevens overflate. Er hun en individualist som motiveres av å bestemme selv? Er han moden nok til å disponere tiden frem mot eksamen? Fremtidige privatister kan ha nytte av litt motstand, for når de så er på egen hånd, blir det en drivkraft å skulle bevise at de klarer seg bra.

Økt eksamensavgift

Utdanningsdirektoratet planlegger å tredoble eksamensavgiften for privatister. Dette kan jeg godt forstå, for det er dyrt å arrangere eksamen. De aller fleste privatister er allerede ferdig med videregående skole og ønsker å komme inn på drømmestudiet. Når de nye reglene settes opp, kan det være greit å vite at det finnes en liten gruppe privatister som i utgangspunktet sparer samfunnet for prisen av hver sin skoleplass. Det er rettferdig om det gis gratis eller redusert eksamensavgift til privatister som har rett til videregående opplæring og får karakter i faget for første gang. I Privatistforeningen er det nå bare ni aktive privatister i foreningens målgruppe, så det vil ikke være et stort økonomisk tap for eksamenskontorene. Derimot vil det ha stor betydning for privatistens fordeling av tid til lesing og tid til jobb. Høy eksamensavgift vil selvsagt tvinge noen tilbake til gratis skolegang og en opplæringssituasjon de trives dårligere med. Jeg håper at det også i fremtiden vil være mulig å velge den smale privatistvei.

Ta kontakt

Har du en elev som vurderer å bli privatist, ville det være hyggelig om du eller eleven tar kontakt via nettsiden www.privatistforeningen.no eller e-postadressen post(ÆT)privatistforeningen(prikk)no. Vi ønsker å gi råd til dem som trenger det.

Av Ida Hexeberg Rustad

VGS-lærer og stifter av Privatistforeningen

Skriftlig eksamen i Engelsk litteratur og kultur

Imorgen skal jeg opp til skriftlig eksamen i Engelsk litteratur og kultur. Jeg tror det skal gå ganske greit! Forberedte meg veldig nøye til heldagsprøven vi hadde tidligere i år, så nå går jeg mest gjennom det jeg jeg allerede har gjort for å repetere. Jeg har laget tidslinje over engelsk litteratur og skrevet huskelister over kjennetegn for forskjellige sjangre. Da blir det enklere både å skrive og å tolke eller analysere. I tillegg pugger jeg en del retoriske og litterære begrep, disse kommer alltid til nytte på en eksamen i litteratur.

Ellers tar jeg det egentlig litt rolig og prøver å slappe av dagen før eksamen. Jeg tenker å lese litt på tekster vi har hatt om på skolen i år og kanskje se en film. Dette gjør jeg både for å friske opp minnet, og for å komme inn i "engelsk modus" før jeg skal sitte i 5 timer og skrive en tekst på engelsk. Dette er noen av filmene vi har hatt om på skolen i år, eller som jeg tror passer å se før en eksamen i Engelsk litteratur og kultur:

• Shakespeare in Love
• Romeo + Juliet
• Hamlet
• Wuthering Heights
• Midnight in Paris
• The Hours
• Crash
• Game of Thrones

Kommenter gjerne hvis du har noen andre forslag til hvordan man kan forberede seg til skriftlig eksamen i Engelsk litteratur og kultur.

Eksamen i norsk, skriftlig, VG3

Imorgen er dagen hvor jeg og mange med meg skal ha eksamen i norsk skriftlig. Den store eksamenen som alle skal ha, hvor vi skal vise alt vi har lært gjennom alle årene på skolen. Eller?

Nå skal jo jeg ta eksamen på skolen min, men hvordan man kan forberede seg er vel like relevant uansett om jeg tar eksamen på skolen eller som privatist. Så her kommer mine tips til forberedelse før eksamen i norsk:

• Samle sammen gamle notater - kanskje du har en norskperm fra ungdomsskolen eller VGS?
• Finn eller lag "oppskrifter" på forskjellige tekstanalyser
• Finn eller lag en tidslinje over norsk litteraturhistorie, med info om perioder og kjennetegn for disse
• Kan være en god idé å skrive ned stikkord for litterære og retoriske virkemidler
• Den beste forberedelsen er nok å lese og skrive!

Noen nyttige lenker jeg bruker under forberedelsen:

• Her har noen startet en diskusjonstråd for årets eksamen
• ... og her er fjorårets diskusjon, med mange nyttige lenker og tips
• Her og her finner du eksempler på tidslinjer over norsk litteraturhistorie

Temaer jeg tror kan være aktuelle for årets eksamen:

• 100 års jubileumet for kvinners stemmerett - kvinnelige forfattere, kvinnefrigjørnig, feminisme
• http://www.stemmerettsjubileet.no/
• Regjeringen.no- Om jubileet
• Grunnlovsjubileet 2014 - grunnlov, nordmenn, nasjonalfølelse, kultur: hva er norsk?, globalisering, innvandring, Norge før og Norge i dag
• Ja vi <3 Grunnlovsjubileet 1814- 2014
• Andre: klimaendringer, skolepolitikk, stortingsvalget, innvandring og integrering, velferd og NAV

Kommenter gjerne hvis du har noen tanker rundt hvilke temaer vi kan få på eksamen! Når det gjelder å forberede seg på temaene tror jeg det er lurt å lese aviser og følge med på debatter. Bruk NRK Ytring, Aftenposten Meninger osv for å få et innblikk i aktuelle samfunnsspørsmål. På disse sidene finner du masse om alt mulig - innvandring, rom-folk, samer, kvinneundertrykkelse, grunnloven, "flagg- debatten", NAV, velferd osv osv. Les de nyeste innleggene og nyhetene i kveld eller før du går på eksamen, så er du oppdatert og klar for å knytte oppgaven din opp mot noe aktuelt. Og hvis du leser gjennom kronikker og debattinnlegg, så husk at det alltid er to sider av en sak - les om både dem som vil tilby egen spa-avdeling til rom-folk og dem som vil forby tigging og sende dem rett tilbake der de kom fra.

Privatisteksamen i historie (oppdatering)

Her kommer en liten oppdatering på det forrige innlegget. Jeg ser nå at jeg bare har lagt ut link til CappelenDamms nettsted for påbygg. De har også egne nettsider for VG2 og VG3 studiespes:

• Historie VG2
• Historie VG3
• Historie Påbygg

Privatisteksamen i historie

Jeg får mange henvendelser angående historieeksamen for tida. Skjønner at det er mange som skal opp i dette som gruer seg og synes det er vanskelig å forberede seg. Derfor tenkte jeg å dele noen veldig nyttige linker som jeg også har sendt til andre tidligere.

Tidslinje eldre historie

Tidslinje nyere historie

CappelenDamm sine nettsider med sammendrag, repetisjonsoppgaver osv

Læreplan i historie 

Lykke til dere som snart har eksamen! :-)

-Maria

(Dette innlegget har blitt oppdatert, les her.)

Noen tips og råd før eksamen

Eksamensperioden er i gang for fullt, og her kommer noen tips til deg som gruer deg. Jeg har lagt ut disse tipsene før, men de går liksom aldri ut på dato. Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til! :-)

• Eksamensnerver, tips og råd
• Tips til muntlig eksamen

Et annet råd er å høre på noe musikk du liker, både mens du leser og når du er på vei til eksamen. Velg noe du liker, som får deg i godt humør og roer deg ned litt. Jeg hører alltid på Bob Marley før eksamen!

"Utskrift" av vitnemål

I går sendte jeg en e-post til den gamle skolen min for å forhøre meg om at alt angående vitnemålet mitt er i orden, både i forhold til hva de trenger av papirer fra meg og at fagkombinasjonene mine er som de skal. Jeg har blant annet et par ekstra programfag som jeg ikke vil ha med på vitnemålet mitt. Som privatist får man ikke vitnemål automatisk, men må oppsøke den gamle skolen sin for å få det skrevet ut. Fra Samordna opptak fikk jeg vite at jeg ikke kom til å få digitalt vitnemål som privatist, men den gamle skolen min har sagt at de skal ordne det.

Det eneste jeg trenger å gjøre er å fylle ut et skjema om at jeg trenger vitnemål og legge ved 250 kroner. Alt av dokumentasjon på eksamener ligger i systemet deres, så det trenger man ikke å tenke på. Det som for øvrig er viktig er å ha dokumentasjon på det om man har utvidet ungdomsrett. For meg betyr det at jeg for førstegangsvitnemål selv om jeg har brukt fire år, så det dokumentet skal jeg kopiere og sende snarest.

Vil anbefale andre å ta kontakt med den skolen som skal skrive ut vitnemålet i god tid før du MÅ ha det. Det aller lureste er jo å høre med dem minst et halvår før du fullfører, sånn at du har mulighet til å melde deg opp til flere eksamener hvis du plutselig mangler noe for å få vitnemål. 

Det føles godt å ha det ordnet tidlig i tilfelle det skulle oppstå noen problemer.  Kjenner at jeg gleder meg til å bli ferdig nå!

Nytt privatisttilbud fra Studyaway

Jeg har skrevet om Studyaway og privatiststudier i utlandet før;
Ny dag, nye muligheter!
Spennende nyheter fra Studyaway

Tidligere har de bare tilbudt privatiststudier i spansk, nå har flere fag og destinasjoner blitt lagt til på lista. Med Studyaway kan du reise til Haiti, Den Dominikanske Republikk, Costa Rica og Australia. I tillegg til privatiststudier har de også noen studietilbud på høyere utdanningsnivå.

Hva med å lære naturfag her?

Eller kjemi og fysikk her?

Eller kanskje geografi her?

Jeg kunne tenkt meg å reise til alle disse plassene, men valget har falt på Den Dominikanske Republikk og jeg håper å reise høst 2013 eller vår 2014. Skal bli deilig å rømme fra kalde Norge til surfing, yoga og spanskstudier i Karibien!

Alle bilder er lånt fra Studyaway.

Tredobling av prisen for å ta eksamen?

Utdanningsdirektoratet vil visstnok tredoble prisene for å ta privatisteksamen og stramme inn reglene rundt det å være privatist. Det skal bli vanskeligere å være privatist samtidig som du går på skolen. Disse nye reglene vil altså påvirke både dem som tar hele VGS som privatister, dem som tar et fag ved siden av skolen og dem som tar opp fag etter at de egentlig har fullført VGS.

Jeg forstår ikke helt hvorfor Utdanningsdirektoratet er så "ute etter" privatister. Jeg leser at grunnen til at de vil øke prisene og ha strengere regler er fordi det er dyrt å arrangere eksamen og det er så mange som ikke møter opp til eksamener de er oppmeldt til. Jeg trenger litt bedre og grundigere begrunnelse enn dette for å forstå. Hvis utgiftene til å arrangere privatisteksamen er større enn hva de får inn av eksamensgebyret kan det godt hende gebyret bør økes, men tredobles? For meg virker det som om de vil skremme folk fra å være privatister.

Det er allerede dyrt og vanskelig å være privatist, nå skal det bli enda verre. Hva er egentlig problemet med at folk velger å ikke delta i undervisning for å ta faget på egenhånd, og hva er problemet med at folk vil forbedre karakterene sine etter endt skolegang?

Det finnes mange eksempler med folk som ikke har hatt motivasjon eller vilje til å gjøre det bra på VGS. I ettertid innser de at kanskje det er en god idé med gode karakterer og videre utdanning. Hvordan skal de få råd og mulighet til dette om hvert fag koster 2000 kr? Vi må jo også regne med utgifter til skolebøker osv. Skal privatister kunne få søke om lån og stipend fra Lånekassa kanskje?

Utdanningsdirektoratet mener det er et problem med folk som er deltidselever og tar et eller flere fag som privatister på siden. Dette er nok bl.a. fordi det de siste årene er blitt mange som slutter i gym på skolen og heller tar det som privatist. I stedet for å angripe privatistordningen bør kanskje Utdanningsdirektoratet ta dette som et hint om at noe er alvorlig galt med undervisningen i gym? Jeg har skrevet et innlegg om dette i Aftenposten for en stund tilbake, det kan leses her.

Hva med dem (oss) som av forskjellige grunner velger å ta hele eller deler av VGS som privatister. Årsaker kan være sykdom, lite motivasjon, at man tar et "friår" for å jobbe eller reise eller at man av ulike grunner ikke passer inn i det vanlige undervisningsopplegget. For meg var det en kombinasjon av flere. Vil Utdanningsdirektoratet "tvinge" disse elevene til å fullføre VGS på vanlig vis, selv om de kunne gjort det minst like bra på egenhånd?

Personlig er jeg veldig skeptisk til dette. Jeg synes det skal være mulig å velge. Dypt inne i meg selv er jeg egentlig i mot private skoler, og privatister... men det er bare hvis den offentlige skolen er god nok for alle. Så lenge det er noen som ikke passer inn må disse ha lov og mulighet til å velge noe annet. Jeg forstår ikke hvorfor Utdanningsdirektoratet vil gjøre det så vanskelig for privatister.

Les mer her:
Staten tredobler prisen for «late»
2500 tok privatisteksamen i idrettshall
Vil gjere det strengare og dyrare for privatistar

Førstegangsvitnemål og samordna opptak

Førstkommende fredag åpnes www.samordnaopptak.no slik at du kan søke på studier dersom du får studiekompetanse i løpet av våren 2013. For privatister kan det være litt komplisert med vitnemål og fagkombinasjoner. Mange har ikke muligheten til å oppsøke rådgiver på en skole når de har spørsmål, og informasjonen rundt om kring på nettet kan være forvirrende. 

Jeg lurte lenge på om jeg fikk førstegangsvitnemål eller ikke som privatist. 

For å få førstegangsvitnemål må du ha fullført videregående skole (ha en fagkombinasjon som gir deg studiekompetanse). Du kan gjøre forbedringer i disse fagene så lenge du gjør det i løpet av perioden du jobber deg opp mot vitnemålet. Hvis du for eksempel er ferdig med alle fagene dine våren 2013, men er misfornøyd med spansk-karakteren fra vg2 kan du ta opp igjen spansk sammen med de andre fagene dine våren 2013 og fremdeles få førstegangsvitnemål.  

Jeg gikk to år på vanlig videregående skole før jeg ble privatist. Jeg sluttet på skolen min den høsten jeg skulle begynt på vg3. Da begynte jeg å jobbe fulltid, og måtte derfor ta fagene i løpet av to år. Det viktige her er at jeg bare har brukt to år av de lovfestede tre årene til videregående opplæring. Det gjør at jeg fremdeles får førstegangsvitnemål, selv om jeg er på det fjerde året mitt dersom jeg teller med tiden som privatist.

For øvrig er det mange som har utvidet ungdomsrett, på grunn av sykdom eller andre ting, og derfor har rett til flere år med videregående opplæring.

Når man skal søke studier via www.samordnaopptak.no er det en fordel om man har et elektronisk vitnemål. Det får man som elev i vanlig videregående skole, men som privatist er det ditt eget ansvar å samle kompetansebevisene dine, ta de med til den skolen du gikk på før og få de til å skrive ut et vitnemål til deg (i min fylkeskommune koster dette 250 kr). Dette må du deretter ettersende til saksbehandleren din hos samordna opptak. Dette står det mer om på sidene deres!

Lurer du på poenggrensene til studiet du vil søke? Gå inn på http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poenggrenser/poenggrenser-tidligere-ar/ og finn studiet ditt på den aktuelle skolen. Der står både poenggrensene for ordinær kvote og for de som har førstegangsvitnemål. Samordnaopptak ser ut til å være under oppdatering, og forhåpentlig er dette ferdig til 1. februar. Siden ser ut til å bli mer oversiktelig og mindre skremmende ut, og det er jo ekstra bra for oss som ikke har noen rådgiver som guider oss gjennom søknadsprosessen.  

Lykke til med søknader til universiteter og høyskoler! Stå på som privatist. Det kan være komplisert, men jeg vet i alle fall med meg selv at det er verdt det. 

PS: er det noe du virkelig ikke finner ut av? Ring eller oppsøk en videregående skole i nærheten. De er som oftest villige til å hjelpe selv om du ikke er elev på skolen.